Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
457 treff

Bokmålsordboka 229 oppslagsord

i lengden

Betydning og bruk

i det lange løp;
etter som tiden går;
Se: lengde
Eksempel
  • dette går ikke i lengden
Artikkelside

nihalet katt

Betydning og bruk

pisk med ni lange, tynne lærreimer, brukt som strafferedskap;
Se: katt
Artikkelside

skritte ut

Betydning og bruk

ta lange skritt;
Artikkelside

i det lange løp

Betydning og bruk

på lang sikt;
i lengden;
Se: løp
Eksempel
  • i det lange løp lønner det seg å kjøpe kvalitetsvarer
Artikkelside

lange til noen

Betydning og bruk

slå noen;
Se: lange
Artikkelside

lange innpå

Betydning og bruk

spise mye;
Se: lange
Artikkelside

sparkstøtting

substantiv hankjønn

Opphav

etter svensk, etterleddet av støtt ‘stutt, kort’

Betydning og bruk

kjelkelignende framkomstmiddel som har sete og lange meier, og som en driver fram ved å sparke fra med en fot mot bakken;
Artikkelside

spark 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kjelkelignende framkomstmiddel som har sete og lange meier, og som en driver fram ved å sparke fra med en fot mot bakken;
Artikkelside

spagetti

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk diminutiv av spago ‘tråd’

Betydning og bruk

pasta i form av lange, tynne stenger eller tråder
Artikkelside

døgnvill

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke vet hvilken tid det er på døgnet;
    som er trøtt og ute av den vanlige døgnrytmen, for eksempel på grunn av nattevåking eller reise mellom ulike tidssoner
    Eksempel
    • forsove seg så grundig at en blir døgnvill;
    • jeg er fremdeles døgnvill etter den lange reisen
  2. som har mistet regning med dagene;
Artikkelside

Nynorskordboka 228 oppslagsord

furu, fure 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt fura, genitiv, dativ og akkusativ furu

Tyding og bruk

  1. eviggrønt bartre i furufamilien med fleirårige lange nåler som sit i grupper på to, tre eller fem;
    Pinus sylvestris
    Døme
    • ei stor furu;
    • kjenne lukta av furu
  2. materiale av furu (1)
    Døme
    • eit bord i furu;
    • døra er laga av furu
Artikkelside

bunt

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk, same opphav som tysk Bund ‘knippe, samskipnad, lag’; samanheng med binde

Tyding og bruk

  1. noko einsarta som er samla tett og halde saman med band eller liknande;
    Døme
    • ein bunt med gulrot;
    • ta med seg ein boge og ein bunt pilar
  2. samling av einsarta smale, lange ting som opptrer parallelt
    Døme
    • ein bunt strålar;
    • ein bunt med nerveceller

Faste uttrykk

  • heile bunten
    alle saman;
    heile gjengen
Artikkelside

sparkstytting

substantiv hankjønn

Opphav

etter svensk; etterleddet same opphav som stytting (2

Tyding og bruk

kjelkeliknande framkomstmiddel som har sete, styre og to lange stålmeiar, og som ein driv fram med å sparke frå med eine foten mot bakken medan den andre kviler på eine meien;
Artikkelside

spark 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kjelkeliknande framkomstmiddel som har sete, styre og to lange stålmeiar, og som ein driv fram med å sparke frå med eine foten mot bakken medan den andre kviler på eine meien;
Artikkelside

spagetti

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk diminutiv av spago ‘tråd’

Tyding og bruk

pasta i form av lange, tynne stenger eller trådar
Artikkelside

døgnvill, døgervill

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje veit kva tid det er på døgnet;
    som er trøytt og ute av den vanlege døgnrytmen, til dømes på grunn av nattevaking eller reise mellom ulike tidssoner
    Døme
    • forsove seg så grundig at ein blir døgnvill;
    • eg er framleis døgnvill etter den lange reisa
  2. som har mista rekninga med dagane;
Artikkelside

kø

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin cauda ‘hale’

Tyding og bruk

  1. rekkje av folk eller køyretøy som ventar på tur for å kome til eller for å kome vidare
    Døme
    • stille seg i kø;
    • dei står i kø;
    • bryte ut av køen;
    • snike i køen;
    • vere først i køen;
    • køen løyste seg opp;
    • det er lange køar framfor billettlukene
  2. siste og største del av ei militæravdeling på marsj
    Døme
    • kome langt ut i køen
  3. om eldre forhold: underplagg for kvinner som vart brukt til å få skjørtet til å stå ut bak
  4. stokk til å støyte kulene med i biljard eller kurong
Artikkelside

elge

elga

verb

Tyding og bruk

gå eller springe med lange steg som ein elg
Døme
  • ho elga av garde føre dei andre

Faste uttrykk

  • elge seg inn/innpå
    trengje seg innpå, leggje an på
    • boligspekulantane elga seg inn på marknaden;
    • han elgar seg innpå kjendisane
Artikkelside

øyre 2, øyra

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt eyra n

Tyding og bruk

  1. kvart av to høyreorgan hos menneske og dyr, plassert på kvar side av hovudet
    Døme
    • ha store, utståande øyre;
    • ha ringar i øyra;
    • ein hund med hengande øyre
  2. øyre (2, 1) brukt særleg med tanke på det å få eller oppfatte høyrselsinntrykk
    Døme
    • ein svak lyd nådde øyra;
    • leggje øyret til og lytte;
    • halde seg for øyra;
    • høyre dårleg på høgre øyret
  3. sans, forståing;
    Døme
    • ha eit godt øyre for musikk
  4. utståande, øyreliknande del av noko;
    Døme
    • øyra på ei gryte

Faste uttrykk

  • bli heit om øyra
    bli opphissa
  • det indre øyret
    del av høyreorgan for balanse og høyrsel på innsida av kroppen;
    labyrint (3)
  • det ytre øyret
    del av høyreorgan på utsida av kroppen
  • ein skal høyre mykje før øyra dett av
    brukt for å uttrykkje sterk undring eller forarging
  • få dottar i øyra
    brått få nedsett høyrsel for kortare tid på grunn av ytre påverknad
  • få så øyra flagrar
    bli kraftig irettesett;
    få sterk kritikk
  • gå inn av det eine øyret og ut av det andre
    bli gløymd like snart som ein høyrer det
  • ha ein rev bak øyret
    vere lur eller underfundig
  • ha øyra med seg
    følgje godt med
  • halde i øyra
    passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
  • ikkje ville høyre på det øyret
    avvise noko som ein annan nemner
  • lukke øyra for
    låst som ein ikkje høyrer eller legg merke til noko
    • dei lukka øyra for alle åtvaringar
  • låne øyre til
    høyre velvillig på
  • med eit halvt øyre
    utan å høyre godt etter
    • læraren lytta med eit halvt øyre
  • musikk i øyra
    noko ein blir glad for å høyre
    • desse lovnadene lyder som musikk i øyra
  • sitje med lange øyre
    lytte nysgjerrig
  • skurre i øyra
    vere lite truverdig
    • skamrosinga skurra i øyra
  • smile frå øyre til øyre
    vere svært blid;
    smile breidt
  • snakke/tale for dauve øyre
    ikkje få gjennomslag for ideane sine
    • dei har gode poeng, men snakkar diverre for dauve øyre;
    • heile karrieren har ho tala for dauve øyre
  • spisse øyra
    høyre godt etter
    • no må de spisse øyra!
    • dei spissa øyra da ho fortalde om hendinga
  • til langt/opp over øyra
    svært mykje
    • setje seg i gjeld til langt over øyra;
    • ha lån til opp over øyra
  • tute øyra fulle
    stadig gjenta noko
    • media tutar øyra fulle på oss om klimakrise;
    • vi fekk tuta øyra fulle om valet
  • tørr bak øyra
    vaksen, med naudsynt røynsle
    • ho har berre så vidt fylt 18 og er knapt tørr bak øyra;
    • han er framleis ikkje tørr bak øyra
Artikkelside

vinternatt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. natt om vinteren
    Døme
    • lange vinternetter
  2. i bunden form eintal: 14. oktober, da vinterhalvåret ifølgje primstaven tek til;

Faste uttrykk

  • ha vore ute ein vinternatt før
    tole påkjenningar;
    ha livsrøynsle
Artikkelside
Side 1 av 23