Nynorskordboka
stølne, størne
stølna, størna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stølnaå stølne | stølnar | stølna | har stølna | støln!stølna!stølne! |
| å størnaå størne | størnar | størna | har størna | størn!størna!størne! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| stølna + substantiv | stølna + substantiv | den/det stølna + substantiv | stølna + substantiv | stølnande |
| størna + substantiv | størna + substantiv | den/det størna + substantiv | størna + substantiv | størnande |
Opphav
norrønt stirðnaTyding og bruk
bli støl (2;
stivne
Døme
- kjenne at ein stølner etter den lange turen