Bokmålsordboka
struts
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en struts | strutsen | strutser | strutsene |
Opphav
norrønt strúz, gjennom lavtysk og latin; fra greskBetydning og bruk
svært stor afrikansk fugl (med lite hode, lang hals og lange, kraftige bein) som ikke kan fly;
Struthio camelus