Avansert søk

37 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

vånde 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt vandi ‘vanskelighet’

Betydning og bruk

sterk engstelse;
sorg, kval
Eksempel
  • jamre i vånde;
  • livets ve og vånde

tantaluskval

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet til den greske sagnfiguren Tantalos

Betydning og bruk

særlig i flertall: kval (1 som en lider når en er nær ved å lykkes, men blir skuffet om og om igjen

sjelekval

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kval (1

Betydning og bruk

sterk indre uro;

kvalfull

adjektiv

Opphav

av kval (1

Betydning og bruk

full av kvaler (1;
pinefull
Eksempel
  • et kvalfullt sjelsliv

kvalm 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med kval (1

Betydning og bruk

uro, bråk, oppstyr
Eksempel
  • folk som lager kvalm på utesteder

kval 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kvǫl; beslektet med kvalme og kvele

Betydning og bruk

Eksempel
  • lide helvetes kvaler;
  • valgets kval

samvittighetskval

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kval (1

Betydning og bruk

anger eller uro som følger med dårlig samvittighet;

Nynorskordboka 30 oppslagsord

snøse

snøsa

verb

Opphav

truleg samanheng med snuse

Tyding og bruk

  1. lukte, snuse (1)
    Døme
    • snøse borti alt
  2. blåse i nasen;
    Døme
    • snøse som ein kval

seikval

substantiv hankjønn

Opphav

av sei og kval (1

Tyding og bruk

bardekval som ofte følgjer seistimane;
Balaenoptera borealis

tantaluskval

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet til den greske segnfiguren Tantalos

Tyding og bruk

særleg i fleirtal: kval (2 som ein lid under når ein er nær ved å lykkast, men blir skuffa om att og om att

okse

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt oxi, uxi

Tyding og bruk

  1. hanndyr av storfe;
    Døme
    • dei har tre kyr og ein okse
  2. Døme
    • ete okse og svin
  3. hanndyr av elg eller rein
  4. hanndyr av kval
  5. dyr av oksefamilien
  6. hinder i sprangriding
    Døme
    • få hesten til å hoppe over ein okse

Faste uttrykk

  • sterk som ein okse
    svært sterk

kval 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hvalr

Tyding og bruk

  1. i fleirtal: pattedyr i ordenen Cetacea som lever i havet
  2. dyr av ordenen kvalar (1
    Døme
    • fange kval

Faste uttrykk

  • puste som ein kval
    puste tungt;
    puste og pese

åte 1

substantiv hokjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt áta, av ete ‘ete’

Tyding og bruk

  1. det å ete;
  2. lokkemat for rovdyr eller fisk
    Døme
    • leggje ut åte;
    • han skaut reven på åta
  3. dyreplankton eller fiskeyngel som er næringsemne for fisk og kval
  4. stim av fisk
    Døme
    • ei åte med sild
  5. Døme
    • kaste åte på snøen der han ligg tjukk

sjeldsyn

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

fenomen som ein ikkje opplever ofte
Døme
  • kval er framleis eit sjeldsyn;
  • ho er eit sjeldsyn i norsk lyrikk

sjelekval

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kval (2

Tyding og bruk

sterk indre uro;

malle

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk mall, omlaga av wal ‘kval’

Tyding og bruk

fisk i ordenen mallefiskar som lever i ferskvatn, særleg talrike i Sør-Amerika og Sør-Asia;
Silurus glanis

bardekval

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kval i underordenen Mystacoceti som manglar tenner og i staden har bardar (2 i overkjeven;
til skilnad frå tannkval