Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
31 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

klinke til

Betydning og bruk

gjøre en helhjertet innsats;
slå til, sette fart;
Se: klinke
Eksempel
  • klinke til fra start;
  • klinke til med ny banerekord
Artikkelside

klinke 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. hamre ut enden på nagle eller bolt som er slått gjennom noe, så den sitter fast
    Eksempel
    • klinke fast noe;
    • klinke sammen jernplater
  2. slå, støte eller sparke hardt
    Eksempel
    • klinke til noen;
    • de klinket hodene sammen så det sang

Faste uttrykk

  • klinke til
    gjøre en helhjertet innsats;
    slå til, sette fart
    • klinke til fra start;
    • klinke til med ny banerekord
Artikkelside

klinsj, clinch

substantiv hankjønn

Uttale

klinsj

Opphav

fra engelsk; beslektet med klinke (2

Betydning og bruk

uenighet, konflikt (1) mellom personer eller grupper
Eksempel
  • havne i klinsj med noen;
  • skape full klinsj mellom partene

Faste uttrykk

  • gå i klinsj
    1. om boksere: komme så tett innpå hverandre at det ikke blir rom for fullt slag
    2. havne i konflikt med noen
      • gå i klinsj med sin verste fiende;
      • politikerne gikk i klinsj med lokalbefolkningen
Artikkelside

klinkegg

substantiv intetkjønn

Opphav

av klinke (2

Betydning og bruk

egg med brist i skallet
Artikkelside

kikse

verb

Opphav

gjennom tysk; fra engelsk kicks ‘spark’

Betydning og bruk

  1. støte feil i biljard
  2. spille med kiksekuler;
Artikkelside

klinkende

adverb

Opphav

av klinke (2

Betydning og bruk

brukt forsterkende: svært, veldig
Eksempel
  • gjøre noe klinkende klart;
  • klinkende edru
Artikkelside

klinkbygd, klinkbygget

adjektiv

Opphav

av klinke (3

Betydning og bruk

om båt: som har hver bordgang klinket fast litt utenpå bordgangen under;
til forskjell fra kravellbygd
Artikkelside

klinkhammer, klinkhammar

substantiv hankjønn

Opphav

av klinke (2

Betydning og bruk

hammer brukt til å klinke (2, 1) med
Artikkelside

klinke 3

verb

Opphav

beslektet med klinge (2

Betydning og bruk

  1. slå glass (lett) sammen under skåling
    Eksempel
    • klinke med noen;
    • de klinket og drakk
  2. spille med klinkekuler
Artikkelside

nagle 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt nagli, av nagl ‘negl’

Betydning og bruk

tre- eller metallbolt brukt blant annet til å klinke fast noe
Artikkelside

Nynorskordboka 16 oppslagsord

skipsplate

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

plate av jern eller stål som dannar skrog (2) på eit skip
Døme
  • klinke skipsplater saman
Artikkelside

klinke 3

klinka

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. hamre hovud på ein metallnagle som går gjennom to stykke slik at hovudet held dei saman
    Døme
    • klinke fast noko;
    • klinke saman jernplater
  2. slå, støyte eller sparke hardt
    Døme
    • klinke til nokon;
    • klinke ballen opp i krysset

Faste uttrykk

  • klinke til
    gjere ein heilhjarta innsats;
    slå til, setje fart
    • klinke til frå start;
    • klinke til med ny banerekord
Artikkelside

klinsj, clinch

substantiv hankjønn

Uttale

klinsj

Opphav

frå engelsk; samanheng med klinke (3

Tyding og bruk

usemje, konflikt (1) mellom personar eller grupper
Døme
  • gå i klinsj med nokon;
  • skape full klinsj mellom partane

Faste uttrykk

  • gå i klinsj
    1. om boksarar: kome så tett inn på kvarandre at det ikkje vert rom for fullt slag
    2. hamne i konflikt med nokon
      • gå i klinsj med sin verste fiende;
      • politikarane gjekk i klinsj med lokalbefolkninga
Artikkelside

klinke til

Tyding og bruk

gjere ein heilhjarta innsats;
slå til, setje fart;
Sjå: klinke
Døme
  • klinke til frå start;
  • klinke til med ny banerekord
Artikkelside

båtbord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

bord (2, 3) til å byggje båtar av;
bord i eller av ein båt
Døme
  • klinke saman båtbord;
  • finne tre som høver til båtbord
Artikkelside

kikse

kiksa

verb

Opphav

gjennom tysk; frå engelsk kicks ‘spark’

Tyding og bruk

  1. støyte feil i biljard
  2. spele med kiksekuler;
Artikkelside

dikke 1

dikka

verb

Tyding og bruk

banke saman, tette, klinke ein skøyt mellom to jernplater
Artikkelside

klinke 4

klinka

verb

Opphav

samanheng med klinge (2

Tyding og bruk

  1. støyte glasa saman når ein skåler
    Døme
    • klinke med nokon;
    • dei klinka og drakk
  2. spele med klinkekuler
Artikkelside

klinkegg

substantiv inkjekjønn

Opphav

av klinke (3

Tyding og bruk

egg med brest i skalet
Artikkelside

klinknagle

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

nagle til å klinke (3, 1) med eller som er klinka
Artikkelside