Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
15 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

klyse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør engelsk cluster ‘klase’ og latin gluten ‘lim’; beslektet med kleime (2

Betydning og bruk

  1. klatt av seig væske
    Eksempel
    • spytte en ekkel klyse på asfalten
  2. slimete vase (2
    Eksempel
    • få en klyse tang i garnet
  3. ekkel, hoven person
    Eksempel
    • han er en ordentlig klyse
Artikkelside

klisse

verb

Opphav

beslektet med kleime (2

Betydning og bruk

  1. gjøre klissete (1);
    Eksempel
    • deigen klisset seg til fingrene;
    • klisse til noe
  2. dulle med;
    Eksempel
    • ungen er blitt klisset for mye med
Artikkelside

kleim, kleime 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av kleime (2

Betydning og bruk

klister, plantelim, gluten
Artikkelside

kløver 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk klever, i betydningen ‘kortslag’ fra tysk eller fransk, av latin trifolium ‘treblad’; beslektet med kleime (2

Betydning og bruk

  1. slekt av planter med rød, hvit eller gul krone (1, 6) i erteblomstfamilien;
    Trifolium
  2. spillkort merket med svarte kløverblad
    Eksempel
    • spille ut kløver;
    • melde kløver;
    • kløver er trumf
Artikkelside

Nynorskordboka 11 oppslagsord

kløver

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk klever, i tydinga ‘kortslag’ frå tysk eller fransk, av latin trifolium ‘treblad’; samanheng med kleime (2

Tyding og bruk

  1. slekt av planter med raud, kvit eller gul krone (1, 6) i erteblomsterfamilien;
    Trifolium
  2. spelkort merkte med svarte kløverblad
    Døme
    • spele ut kløver;
    • melde kløver;
    • kløver er trumf
Artikkelside

klistre

klistra

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med kline

Tyding og bruk

  1. feste med klister eller lim;
    feste seg, kleime seg
    Døme
    • klistre opp ein plakat;
    • klistre frimerke;
    • dei våte kleda klistra seg til kroppen
  2. i overført tyding: vere sterkt oppteken av noko eller fysisk nært knytt til noko
    Døme
    • klistre seg inntil fjellveggen;
    • folk sat klistra til fjernsynet;
    • blikket deira var klistra mot vindauget
Artikkelside

kleise 2

kleisa

verb

Opphav

samanheng med kleime (2 og klisse

Tyding og bruk

vere blaut;
henge ved
Døme
  • snøen kleisar seg fast
Artikkelside

klyse

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør engelsk cluster ‘klase’ og latin gluten ‘lim’; samanheng med kleime (2

Tyding og bruk

  1. klatt av seig og tjukk væske
    Døme
    • spytte ei stor og ekkel klyse
  2. Døme
    • få ei klyse av tang i garnet
  3. ekkel, hoven person
    Døme
    • vere ei ufordrageleg klyse
Artikkelside

klisse

klissa

verb

Opphav

samanheng med kleime (2

Tyding og bruk

  1. kline seg fast;
    Døme
    • sveitten fekk håret til å klisse seg
  2. gjere klissete (1);
    Døme
    • klisse til fingrane
  3. dulle med;
    Døme
    • ungen er vorten klissa for mykje med
Artikkelside

klesse 2

klessa

verb

Opphav

samanheng med klase (2

Tyding og bruk

  1. klaske, plaske
  2. kleime, klistre
Artikkelside

flugepapir

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kleime papir til å fange insekt med
Artikkelside

lode

loda

verb

Opphav

norrønt loða

Tyding og bruk

henge fast, feste seg, kleime
Artikkelside

klatre 1

klatra

verb

Opphav

frå lågtysk , opphavleg ‘kleime (seg) til’

Tyding og bruk

  1. ta seg fram med føtene og hendene oppover eller nedover eller over hindring;
    Døme
    • klatre i fjellet;
    • klatre opp i eit tre
  2. i overført tyding: stige i gradene;
    Døme
    • klatre oppover rangstigen
  3. om plante: vekse oppetter noko
Artikkelside

kleime 2

kleima

verb

Opphav

norrønt kleima; samanheng med kline

Tyding og bruk

  1. kline, klistre noko opp
    Døme
    • kleime opp
  2. henge ved;
    hengje seg fast
  3. nedsetjande (om person): kline seg inn på
Artikkelside