Avansert søk

30 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

tramp 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av trampe (2

Betydning og bruk

kraftig tråkk;
Eksempel
  • klapp og tramp;
  • tramp og tråkk over golvet

få klapp på skulderen

Betydning og bruk

få ros;

skulder

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. del av menneskekroppen mellom overarm og hals;
    Eksempel
    • slenge frakken over skuldrene;
    • være bred over skuldrene;
    • det falt en tung bør fra mine skuldre
  2. i overført betydning: i uttrykk for byrde eller ansvar
    Eksempel
    • ha mye ansvar på sine skuldre;
    • det falt en tung byrde fra mine skuldre
  3. del av klesplagg som dekker skuldrene
    Eksempel
    • jakka var litt stor i skuldrene
  4. smalt felt eller kant mellom vei og grøft

Faste uttrykk

  • få en kald skulder
    møte lite forståelse
  • få klapp på skulderen
    få ros
  • høye skuldre
    det å være anspent og stresset
    • de har høye skuldre før opprykkskampen;
    • hun går med høye skuldre og er bekymret
  • lave skuldre
    tilstand med avslappet holdning
    • ha en god dialog med lave skuldre;
    • han har lave skuldre med tanke på ordførervervet
  • se seg over skulderen
    følge med på hva som skjer rundt en
  • senke skuldrene
    slappe av
    • da eksamen var unnagjort, kunne studentene endelig senke skuldrene
  • stå skulder ved skulder
    stå sammen;
    være enige
  • trekke på skuldrene
    vise likegyldighet

skulderklapp

substantiv intetkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

klappe

verb

Opphav

norrønt klappa, i betydingen ‘stryke varsomt’ fra engelsk; i betydingen ‘slag’ fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. slå håndflatene mot hverandre flere ganger;
    Eksempel
    • publikum klappet og klappet;
    • sangeren ble klappet inn igjen på scenen
  2. slå flater mot hverandre;
    slå sammen
    Eksempel
    • klappe sammen boka;
    • klappe snøen av skiene;
    • klapp igjen kjeften!
  3. jevne og banke til
    Eksempel
    • klappe til jorda rundt en plante
  4. slå lett;
    stryke mildt;
    Eksempel
    • klappe på skulderen;
    • klappe noen kjærlig på kinnet;
    • klappe hunden
  5. om fartøy: legge til
    Eksempel
    • båten klappet til kai
  6. om hjerte: slå urolig

Faste uttrykk

  • klappe sammen
    bryte sammen
    • da mannen døde, klappet hun helt sammen
  • klappe til
    slå hardt (med flat hånd)
    • jeg ble så sint at jeg klappet til ham
  • klappet og klar
    helt ferdig;
    helt i orden
    • alt er klappet og klart til festen

klapp 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt klapp

Betydning og bruk

  1. klaps som gir fra seg en smellende, klaskende lyd
    Eksempel
    • få en klapp på enden
  2. det å klappe i hendene
    Eksempel
    • bravorop og klapp
  3. kjærtegn gjort med hånden
    Eksempel
    • kyss, klapp og klem

Faste uttrykk

  • få klapp på skulderen
    få ros

smeik

substantiv hankjønn

Opphav

av smeike

Betydning og bruk

kjælende klapp;
kjærtegn

klappsalve

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av klapp (1

Betydning og bruk

kraftig applaus

klappsete

substantiv intetkjønn

Opphav

av klapp (2

Betydning og bruk

sete (1) som kan slås opp når det ikke brukes

klappmyss

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Klappmütze, opprinnelig ‘lue med klaffer’; jamfør klapp (2

Betydning og bruk

arktisk sel av familien ekte seler der hannen kan blåse opp nesehuden;
Cystophora cristata

Nynorskordboka 15 oppslagsord

skulder

substantiv hokjønn

Opphav

truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. del av menneskekroppen mellom overarm og hals;
    Døme
    • slengje kåpa over skuldrene;
    • vere brei over skuldrene;
    • kike seg over skuldra
  2. i overført tyding: i uttrykk for byrd eller ansvar
    Døme
    • ha mykje ansvar på skuldrene sine;
    • ei tung byrd fall frå skuldrene mine
  3. del av klesplagg som dekkjer skuldrene
    Døme
    • jakka var litt stor i skuldrene
  4. smalt felt eller kant mellom veg og gøft

Faste uttrykk

  • få ei kald skulder
    møte lite forståing
  • få klapp på skuldra
    få ros
  • høge skuldrer
    det å vere overspent og stressa
    • begge laga spelar med høge skuldrer;
    • det gjeld å roe seg ned og ikkje ha høge skuldrer
  • låge skuldrer
    tilstand med avslappa haldning
    • dei går til kampen med låge skuldrer;
    • ha låge skuldrer sjølv om ting ikkje blir som ein har tenkt
  • senke skuldrene
    slappe av
    • no kan eg endeleg ta meg ein kopp kaffi og senke skuldrene
  • sjå seg over skuldra
    følgje med på kva som skjer rundt ein
  • stå skulder ved skulder
    stå saman;
    vere samde
  • trekkje på skuldrene
    vise likesæle;
    dra på akslene

skulderklapp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

klappe

klappa

verb

Opphav

norrønt klappa, i tydinga ‘stryke varsamt’ frå engelsk; i tydinga ‘slag’ frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. slå handflatene mot kvarandre fleire gonger;
    Døme
    • klappe i hendene;
    • publikum klappa og klappa
  2. slå flater mot kvarandre;
    slå saman
    Døme
    • klappe boka saman;
    • klappe snøen av skiene;
    • klapp igjen kjeften!
  3. jamne og banke til
    Døme
    • klappe til molda kring noko nyplanta
  4. slå lett;
    stryke mildt;
    Døme
    • klappe på skuldra;
    • klappe nokon på kinnet;
    • kan eg klappe hunden?
  5. om fartøy: leggje til
    Døme
    • båten klappa til kai
  6. om hjarte: slå uroleg

Faste uttrykk

  • klappa og klar
    fullt ferdig;
    heilt avgjord
    • alt er klappa og klart til festen
  • klappe saman
    bryte saman
    • da mannen døydde, klappa ho heilt saman
  • klappe til
    slå hardt (med flat hand)
    • eg vart så sint at eg klappa til han

klapp 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt klapp

Tyding og bruk

  1. klaps som gjev frå seg ein smellande, klaskande lyd
    Døme
    • få ein klapp på enden
  2. det å klappe i hendene
    Døme
    • bravorop og klapp
  3. kjærteikn gjort med handa
    Døme
    • få kyss og klapp

Faste uttrykk

  • få klapp på skuldra
    få ros

tramp 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av trampe (2

Tyding og bruk

kraftig trakk;
Døme
  • klapp og tramp;
  • gå i tunge tramp over golvet

få klapp på skuldra

Tyding og bruk

få ros;
Sjå: klapp, skulder

hjarteklapp 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør klapp (2

Tyding og bruk

hjarteklapp 2

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør klapp (1

Tyding og bruk

klappsalve

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av klapp (1

Tyding og bruk

kraftig applaus

lattersalve

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

jamfør salve (1 i tydinga ‘klapp, utrop samstundes’

Tyding og bruk

sterkt latterutbrot (frå fleire);