Avansert søk

35 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

smekke 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av smekke (2

Betydning og bruk

  1. redskap til å slå med;
    jamfør fluesmekke
  2. klut til å feste under haka når en spiser
    Eksempel
    • ungen har smekke på
  3. klaff (1, 4) på forkle eller overall

fulltreffer

substantiv hankjønn

fulltreff

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. prosjektil, slag eller lignende som treffer godt
    Eksempel
    • skåre en fulltreffer
  2. Eksempel
    • gaven ble en fulltreffer

sekketralle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

høy tralle (1 med to små hjul, to håndtak og klaff som kan felles ned for transport av mindre kolli;

sekkehjul

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

høy tralle (1 med to små hjul, to håndtak og klaff som kan felles ned for transport av mindre kolli;
Eksempel
  • de flyttet kartonger med hjelp av sekkehjulet

ventilklaff

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

klaff (1, 1) som danner stengsel i en ventil (1)

skulderklaff

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

klaff (1, 4) på skulderen på en uniform

vingeklaff

substantiv hankjønn

Opphav

av klaff (1

Betydning og bruk

flate festet til flyvinge for å få større løft under start og landing

klaffefeil

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

feil på en klaff (1, 3), særlig hjerteklaff
Eksempel
  • bli operert for en klaffefeil

klaff 2

substantiv hankjønn

Opphav

nydanning av klaffe

Betydning og bruk

vellykket utføring
Eksempel
  • de hadde full klaff på første forsøk

klaffebord

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

bord med klaff (1, 1)

Nynorskordboka 18 oppslagsord

smekke 1

substantiv hokjønn

Opphav

av smekke (2

Tyding og bruk

  1. reiskap til å slå med;
    jamfør flugesmekke
  2. klut til å ha på bringa når ein et
    Døme
    • ungen brukte tutekopp og smekke
  3. klaff (1, 4) på forkle eller overall

sekketralle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

høg tralle (1 med to handtak, to små hjul og klaff som kan fellast ned for transport av mindre kolli;

sekkehjul

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

høg tralle (1 med to små hjul, to handtak og klaff som kan fellast ned for transport av mindre kolli;
Døme
  • dei flytta kartongar ved hjelp av sekkehjul

ventilklaff, ventilklaffe

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

klaff (1, 1) som lagar stenge i ein ventil (1)

skulderklaff

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

klaff (1, 4) på skuldra på ei uniform;
Døme
  • ei militærjakke med skulderklaffar

bloke

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt blaka ‘noko å vifte med, slør’; av blake

Tyding og bruk

  1. tynn lapp eller plate;
    hudlapp, bruskplate, bladskive
  2. snipp eller skaut på klede;
    kvart av dei stykka eit kledeplagg er samansett av

øyreklaff

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

klaff på lue til å brette ned over øyra til vern mot kulde

klaff 2

substantiv hankjønn

Opphav

nylaging av klaffe (2

Tyding og bruk

vellykka utføring
Døme
  • få full klaff;
  • det var full klaff på første forsøk

klaffe 2

klaffa

verb

Opphav

av lågtysk klappen; sjå klaff (1

Tyding og bruk

høve vel i hop;
ordne seg;
Døme
  • få noko til å klaffe;
  • i dag klaffa alt

klaffefeil

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

feil på ein klaff (1, 3), særleg hjarteklaff
Døme
  • bli operert for ein klaffefeil