Avansert søk

5 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

vik

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vík; jamfør vike (1

Betydning og bruk

  1. mindre område av sjø som danner en innskjæring i strandlinja;
    liten fjordarm;
    Eksempel
    • viker og sund;
    • inne i vika;
    • en grunn vik;
    • ro inn i vika
  2. noe som ligner en vik (1);
    jamfør munnvik
    Eksempel
    • ha store viker over tinningene

kile 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk kil

Betydning og bruk

  1. redskap laget av et avlangt stykke av tre, metall eller lignende med en egg (1, 1) i den ene enden;
    Eksempel
    • dele steinblokker med kiler;
    • feste øksa til skaftet med en kile
  2. i overført betydning: noe som skiller
    Eksempel
    • slå en kile inn i idyllen
  3. noe som er formet som et trekantet stykke
    Eksempel
    • sy inn en kile i kjolelivet;
    • eiendommen dannet en kile mellom elva og veien
  4. bolt mellom to maskindeler som kan løses opp
  5. skrifttegn i kileskrift

Nynorskordboka 3 oppslagsord

vik

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vík; jamfør vike (1

Tyding og bruk

  1. mindre område av sjø som dannar ei innskjering i strandlinja;
    liten fjordarm;
    Døme
    • vikar og sund;
    • inst i vika;
    • ei lun vik;
    • ro ut av vika
  2. noko som liknar ei vik (1);
    jamfør munnvik
    Døme
    • ha store vikar over tinningane

kile 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk kil

Tyding og bruk

  1. reiskap laga av eit avlangt stykke av metall, tre eller liknande med ein egg (1, 1) i eine enden;
    Døme
    • drive inn ein kile i sprekken
  2. i overført tyding: noko som skil
    Døme
    • slå inn ein kile i medvitet vårt
  3. noko som er forma som eit trekanta stykke
    Døme
    • sy inn ein kile i bukselinninga;
    • sjå ein kile av skodde mellom fjella
  4. bolt mellom to maskindelar som kan løysast opp
  5. skriftteikn i kileskrift

keile

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt keila, samanheng med kil

Tyding og bruk

smalt sund;
trong vik, evje