Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

justere

verb

Opphav

av middelalderlatin justare; av latin justus ‘riktig, rettferdig’, av jus

Betydning og bruk

kontrollere og regulere;
stille inn nøye;
Eksempel
  • justere en vekt;
  • justere motorens tomgangshastighet;
  • lønnen skal justeres

Faste uttrykk

  • justert skurlast
    skåret trelast som er avrettet og dimensjonert til eksakte mål

finstilt 1

adjektiv

Betydning og bruk

  1. nøyaktig stilt (5, justert
    Eksempel
    • en finstilt vekt
  2. nøye oppbygd
    Eksempel
    • et finstilt maskineri

Nynorskordboka 4 oppslagsord

justere

justera

verb

Opphav

av mellomalderlatin justare; av latin justus ‘rett, rettferdig’ av jus ‘rett’

Tyding og bruk

kontrollere og regulere;
stille inn nøye;
Døme
  • justere ei vekt;
  • justere motoren;
  • løna skal justerast

Faste uttrykk

  • justert skurlast
    skoren trelast som er avretta og dimensjonert til eksakte mål

finstilt 1

adjektiv

Tyding og bruk

  1. nøye stilt (4, justert
    Døme
    • ei finstilt vekt
  2. nøye oppbygd
    Døme
    • eit finstilt system

fullverditrygding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

trygding som heile tida blir justert etter prisnivået, slik at ho gjev full dekning for den gjeldande verdien til det som er trygda;

fullverdiforsikring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

forsikring som heile tida blir justert etter prisnivået, slik at ho gjev full dekning for den gjeldande verdien til det som er trygda