Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
62970 treff

Bokmålsordboka 30595 oppslagsord

I 1, i 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • stor I;
  • liten i;
  • i kommer foran j i alfabetet;
  • ordet blir uttalt med lang i

Faste uttrykk

  • prikken over i-en
    tillegg som gjør noe fullkomment;
    krona på verket
    • de nye putene er prikken over i-en
Artikkelside

I 2

symbol

Betydning og bruk

  1. symbol for grunnstoffet jod
  2. romersk talltegn = 1
  3. symbol for elektrisk strøm
Artikkelside

sunn

adjektiv

Opphav

fra lavtysk og tysk

Betydning og bruk

  1. som har god helse;
    frisk
    Eksempel
    • være sunn og frisk;
    • se sterk og sunn ut
  2. bra for helsa
    Eksempel
    • sunn og næringsrik kost;
    • mosjon og rikelig med søvn er sunt
  3. sindig, praktisk
    Eksempel
    • sunn skepsis
  4. bra, positiv
    Eksempel
    • sunn ungdom;
    • slikt er ikke sunn lesning for barn
  5. god, solid
    Eksempel
    • bedriften har en sunn økonomi

Faste uttrykk

  • en sunn sjel i et sunt legeme
    god psykisk helse i en frisk og sterk kropp
  • sunn fornuft
    allmenn evne til å oppfatte hva som er hensiktsmessig, rett, klokt eller lignende;
    folkevett
    • bruke sunn fornuft for å avgjøre saken;
    • være utstyrt med sunn fornuft
Artikkelside

sundmage, sundmave

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med svømme; jamfør sund (1

Betydning og bruk

svømmeblære i fisk
Artikkelside

nykter

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er påvirket av rusmidler;
Eksempel
  • han har vært nykter i flere måneder
Artikkelside

sugen

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være sugen i magen
  2. Eksempel
    • være sugen på litt mat
Artikkelside

stjele

verb

Opphav

norrønt stela

Betydning og bruk

  1. ta noe som tilhører en annen;
    Eksempel
    • stjele en bil;
    • hun stjeler varer i butikken;
    • han stjal en idé fra meg
  2. legge beslag på;
    ta
    Eksempel
    • tillitsvervene stjeler mye tid;
    • de store vindusflatene stjeler mye varme
  3. lure (seg til);
    jamfør stjålen
    Eksempel
    • stjele et kyss;
    • de stjeler seg til å treffes nå og da;
    • han stjal seg ut av huset
Artikkelside

sugefisk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. i flertall: familie av piggfinnefisker der fremste del av ryggfinnen fungerer som sugekopp;
    Echeneidae
  2. fisk i familien sugefisker;
    Remora remora
Artikkelside

substantiv

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin (nomen) substantivum ‘(nomen) som betegner substans’

Betydning og bruk

ord som refererer til skapninger, steder, gjenstander, handlinger, tilstander eller abstrakte fenomener, og som i norsk kan bøyes i bestemt og ubestemt form, entall og flertall;
Eksempel
  • ord som ‘menneske’, ‘stein’, ‘kjærlighet’, ‘skriking’ og ‘Per’ er substantiver
Artikkelside

subskribere

verb

Opphav

fra latin ‘underskrive’

Betydning og bruk

ved underskrift forplikte seg til å kjøpe noe, særlig større bokverk som kommer ut i flere bind eller hefter
Artikkelside

Nynorskordboka 32375 oppslagsord

I 1, i 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • stor I;
  • liten i;
  • i kjem framom j i alfabetet;
  • ordet blir uttalt med lang i

Faste uttrykk

  • prikken over i-en
    det som gjer noko fullkome;
    krona på verket
    • blomstrane i vasen sette prikken over i-en
Artikkelside

I 2

symbol

Tyding og bruk

  1. symbol for grunnstoffet jod
  2. romersk talteikn = 1
  3. symbol for elektrisk straum
Artikkelside

utsikt

substantiv hokjønn

Opphav

etter tysk; jamfør sikt (2

Tyding og bruk

  1. høve til å sjå vidt utover;
    Døme
    • ha god utsikt over dalen
  2. det ein kan sjå frå eit nokså høgt punkt;
    Døme
    • nyte den vakre utsikta
  3. stad der ein ser vidt utover;
    Døme
    • gå opp på utsikta
  4. det som ser ut til å hende framover;
    framtidsvon, sjanse, høve, utveg
    Døme
    • det er inga utsikt til betring;
    • det er gode utsikter i bransjen;
    • utsiktene for årsveksten;
    • det er lange utsikter med prosjektet
Artikkelside

syn

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt sýn; same opphav som sjon

Tyding og bruk

  1. evne til å sjå;
    Døme
    • ha godt syn;
    • dimmast på synet
  2. det å sjå, få auge på
    Døme
    • ved synet av noko;
    • få syn for segn – få sjå sjølv at noko verkeleg er slik ein har høyrt;
    • for syns skuld – på liksom
  3. noko som ein ser;
    Døme
    • det var eit trist syn;
    • det var eit syn eg seint vil gløyme
  4. Døme
    • få sola midt i synet;
    • sjå beint i synet på ein;
    • seie det beint i synet på ein
  5. Døme
    • ha eit anna syn på saka
  6. høve til å sjå, sikt (2, 1)
    Døme
    • det var godt syn i dag
    • høve i det heile
      • eg ser (meg) ikkje syn med el. på å gjere det
Artikkelside

sikte 2

sikta

verb

Opphav

frå lågtysk; jamfør sikt (2

Tyding og bruk

  1. rette eit våpen, apparat eller instrument mot eit mål
    Døme
    • sikte på nokon med eit gevær
  2. ta augemål
    Døme
    • ho sikta og kasta snøballen
  3. freiste å oppnå noko;
    ha som mål
    Døme
    • eg siktar ikkje så høgt

Faste uttrykk

  • sikte inn
    stille inn våpen, apparat eller instrument mot eit mål
    • han sikta inn kanonen og skaut eit hol i skuta
  • sikte seg inn på
    setje seg som mål
    • ho sikta seg inn på ein politisk karriere
  • sikte til
    leie tanken inn på;
    indirekte peike på
    • kva siktar du til?
Artikkelside

sikte 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; av sikt (2

Tyding og bruk

  2. Døme
    • ta sikte med børsa
  3. innretning på skytevåpen til å sikte (2, 1) med
    Døme
    • stille inn siktet

Faste uttrykk

  • i sikte
    • innanfor synsvidd
      • med fjelltoppen i sikte
    • med forventing om at noko vil hende;
      i vente
      • dei har regjeringsmakt i sikte;
      • onsdag er det meir nedbør i sikte
  • med sikte på
    med eit visst mål for auge
    • arbeide vidare med sikte på å nå fram til ei fredeleg løysing på konflikten
  • ta sikte på
    • rette auga mot
    • ha som mål;
      stile mot
      • tiltak som tek sikte på å skape eit betre miljø
Artikkelside

sikt 2

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå tysk, av sehen ‘sjå’

Tyding og bruk

  1. det å sjå;
    Døme
    • det var skodde og dårleg sikt
  2. framvising av ein veksel (1)
    Døme
    • vekselen skal betalast seinast 14 dagar etter sikt
  3. betalingsfrist for ein veksel

Faste uttrykk

  • på kort sikt
    i den næraste framtida
    • arbeide for eit betre helsetilbod, både på kort og lang sikt
  • på lang sikt
    med tanke på ei fjernare framtid
    • planleggje noko på lang sikt
  • på sikt
    etter kvart som tida går;
    i framtida
    • på sikt er planen å byggje ny symjehall
Artikkelside

innsikt

substantiv hokjønn

Opphav

etter tysk Einsicht; jamfør sikt (2

Tyding og bruk

Døme
  • skaffe seg innsikt i noko;
  • syne stor innsikt og dugleik
Artikkelside

gjennomsiktig

adjektiv

Opphav

frå tysk; jamfør sikt (2

Tyding og bruk

  1. som ein kan sjå gjennom;
    Døme
    • gjennomsiktig limband;
    • gardinene er gjennomsiktige
  2. i overført tyding: lett å forstå;
    Døme
    • gjennomsiktige forhold;
    • sakshandsaminga var gjennomsiktig
Artikkelside

sikt 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

reiskap med netting eller små hol, brukt til å skilje grovare og finare smådelar i ein tørr masse;
jamfør såld
Artikkelside