Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
61462 treff

Bokmålsordboka 29721 oppslagsord

I 1, i 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • stor I;
  • liten i;
  • i kommer foran j i alfabetet;
  • ordet blir uttalt med lang i

Faste uttrykk

  • prikken over i-en
    tillegg som gjør noe fullkomment;
    krona på verket
    • de nye putene er prikken over i-en
Artikkelside

I 2

symbol

Betydning og bruk

  1. symbol for grunnstoffet jod
  2. romersk talltegn = 1
  3. symbol for elektrisk strøm
Artikkelside

toller

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tollari; lavtysk tolner

Betydning og bruk

  1. person som krever inn toll på en grensestasjon eller i en havn
    Eksempel
    • bagasjen ble undersøkt av tollerne
  2. i bibelspråk: person som ble foraktet fordi han krevde inn skatter for romerne
    Eksempel
    • tollere og syndere
Artikkelside

toll 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tollr, fra middelalderlatin; opprinnelig gresk

Betydning og bruk

  1. avgift på varer som blir ført over landegrenser
    Eksempel
    • betale toll;
    • det er høy toll på tobakk
  2. Eksempel
    • bli stoppet i tollen;
    • gå rett gjennom tollen
Artikkelside

opprinnelsesbevis

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

dokument utstedt i tollen (1 som viser hvilket land en vare kommer fra
Artikkelside

strigle 2

verb

Betydning og bruk

  1. kjemme, glatte og rense hårdekket på husdyr (særlig hest) med strigle (1
  2. i overført betydning: stelle og rydde
    Eksempel
    • strigle plenen
    • brukt som adjektiv:
      • en striglet hage;
      • striglede og dresskledde menn
Artikkelside

projisere

verb

Opphav

av latin pro- og jacere ‘kaste’

Betydning og bruk

  1. i matematikk: avbilde en geometrisk figur på et plan eller en linje;
  2. vise lysbilder på en skjerm eller lignende
  3. framstille (en del av) jordoverflata på et plan eller et kart
  4. i psykologi: overføre egne følelser, tanker eller motiver på andre mennesker
Artikkelside

helvete

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt helvíti, av hel ‘død, dødsrike’ og víti ‘straff’

Betydning og bruk

  1. sted der de fortapte blir pint og straffet hos Djevelen etter døden
    Eksempel
    • pines i helvete;
    • himmel og helvete;
    • be noen dra til helvete;
    • jeg skal gjøre helvete hett for deg!
    • det gikk lukt til helvete;
    • hun er svigermoren fra helvete
  2. brukt som bannord
    Eksempel
    • hva i helvete er det du gjør?
    • noe så inn i helvete kjedelig!
    • helvete heller!
  3. i overført betydning: fælt, uhyggelig sted
    Eksempel
    • arbeidet i gruvene var et helvete;
    • skyttergravenes helvete

Faste uttrykk

  • faen i helvete
    brukt for å uttrykke sinne
    • faen i helvete, så kaldt det er!
    • hold kjeft, for faen i helvete!
  • fy til helvete
    brukt for å uttrykke beundring, avsky eller annen reaksjon
    • fy til helvete som det stinker!
  • helvetes forgård
    forferdelig sted eller sinnstilstand
    • være i helvetes forgård;
    • fengselet var helvetes forgård
  • når helvete fryser til is
    aldri eller med svært liten sannsynlighet
    • jeg gir meg først når helvete fryser til is
Artikkelside

sørøstlig, sydøstlig, søraustlig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ligger i sørøst
    Eksempel
    • den sørøstlige delen av landet
  2. som går eller fører mot sørøst
    Eksempel
    • dra i sørøstlig retning
  3. som kommer fra sørøst
    Eksempel
    • sørøstlig vind
Artikkelside

sørøst 3, sydøst 3, søraust 3

adverb

Betydning og bruk

  1. som ligger i sørøst (2
    Eksempel
    • vannet lå sørøst for hytta
  2. Eksempel
    • kursen var sørøst
Artikkelside

Nynorskordboka 31741 oppslagsord

I 1, i 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • stor I;
  • liten i;
  • i kjem framom j i alfabetet;
  • ordet blir uttalt med lang i

Faste uttrykk

  • prikken over i-en
    det som gjer noko fullkome;
    krona på verket
    • blomstrane i vasen sette prikken over i-en
Artikkelside

I 2

symbol

Tyding og bruk

  1. symbol for grunnstoffet jod
  2. romersk talteikn = 1
  3. symbol for elektrisk straum
Artikkelside

vond/flau/dårleg smak i munnen

Tyding og bruk

dårleg kjensle;
skamkjensle;
Sjå: smak
Døme
  • ho sat att med ein vond smak i munnen etter avgjerda;
  • dei tok imot tilbodet med ein flau smak i munnen;
  • sigeren gav meg ein dårleg smak i munnen
Artikkelside

falle i smak

Tyding og bruk

vekkje velvilje eller velvære;
Sjå: smak
Døme
  • maten fall i smak;
  • humor som fell i smak
Artikkelside

smak

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. eigenskap ved eit stoff som gjev eit karakteristisk sanseinntrykk når noko, særleg mat eller drikke, kjem i kontakt med sanseorgana munnen
    Døme
    • ein saus med fyldig smak;
    • krydder har sterk smak;
    • det er god smak på jordbæra
  2. evne til å skilje søtt, salt, surt, beiskt og umami;
    Døme
    • dei fem sansane våre er syn, høyrsel, lukt, smak og kjensle
  3. liten bit;
    Døme
    • få ein smak av den nysteikte kaka
  4. hug til å føretrekkje noko framfor noko anna;
    stil
    Døme
    • kvar sin smak!
    • smaken som rår mellom folk
  5. evne til å døme om kva som er vakkert, smakfullt og verdifullt;
    estetisk sans
    Døme
    • ha god smak

Faste uttrykk

  • falle i smak
    vekkje velvilje eller velvære
    • maten fall i smak;
    • humor som fell i smak
  • få smaken på
    få lyst på meir av noko ein har prøvd eller oppdaga
    • få smaken på økologisk mat;
    • han fekk smaken på surfing
  • smak og behag
    personleg føretrekt kvalitet eller eigenskap
    • smak og behag kan ikkje diskuterast
  • vond/flau/dårleg smak i munnen
    dårleg kjensle;
    skamkjensle
    • ho sat att med ein vond smak i munnen etter avgjerda;
    • dei tok imot tilbodet med ein flau smak i munnen;
    • sigeren gav meg ein dårleg smak i munnen
Artikkelside

kasus 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som kasus (1

Tyding og bruk

  1. i medisin: sjukdomstilfelle
    Døme
    • eit vanskeleg kasus;
    • ein pasient er meir enn eit kasus
  2. i overført tyding: eksempel (1);
    tilhøve, skjebne
    Døme
    • sosiale kasus;
    • ho skildrar kasusa i blokka si;
    • saka er eit kasus for politikarane
Artikkelside

rutine

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; opphavleg ‘kunnskap om ruta’

Tyding og bruk

  1. evne eller dugleik ein har fått gjennom øving;
    røynsle, øving;
    jamfør rutinert
    Døme
    • ho har mange års rutine med slike operasjonar;
    • laget manglar rutine
  2. fast måte å gjere noko på;
    plan ein følgjer regelmessig eller i bestemte situasjonar
    Døme
    • vi har ein fast rutine, han lagar middag og eg dekkjer bordet;
    • avdelinga har faste rutinar ved nytilsetjingar;
    • rutinen var å sove i seks timar og arbeide i seks
  3. mekanisk, automatisert handling eller framferd;
    Døme
    • ekteskapet har vorte rein rutine;
    • å setje på kaffien om morgonen var ein rutine
  4. i IT: samling instruksar i eit datamaskinprogram
Artikkelside

tøler

substantiv

Opphav

same opphav som tol (2

Tyding og bruk

utstyr, saker, småting
Døme
  • pakke saman tølene sine;
  • ta tølene og gå;
  • eg skal sjå etter i tølene mine
Artikkelside

åre 2, år 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt æðr

Tyding og bruk

  1. kanal som leier blod eller lymfe i ein menneske- eller dyrekropp;
  2. i botanikk: kanal i plante som fører væske rundt til dei ulike delane av planta
  3. veg med mykje ferdsle
  4. Døme
    • ha ei poetisk åre
  5. kanal, holrom under jordoverflata som det kan flyta vatn gjennom;
    jamfør vassåre
  6. gang, kanal i fjell som er fylt med eit anna (og meir verdifullt) stoff enn omgjevnadene
  7. smal stripe med annan farge enn omgjevnadene i ei flate
    Døme
    • marmor med mørkare årer
  8. hol ribbe i insektveng
Artikkelside

åre 1, år 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ár

Tyding og bruk

  1. reiskap til å ro eller padle med, forma som eit langt skaft med ei bladforma utviding i eine enden (ved roing) eller i båe endane (ved padling)
    Døme
    • ta med seg årene ned til robåten
  2. lita fjøl eller plate som liknar ei åre (1, 1) med nummer på, nytta i utlodding i staden for nummerlappar
    Døme
    • sal av årer og trekning av premiar

Faste uttrykk

  • dra/leggje inn årene
    slutte i arbeidet (på grunn av alder)
Artikkelside
Side 1 av 3175