Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
148 treff

Bokmålsordboka 74 oppslagsord

urkraft

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

sterk, opprinnelig og grunnleggende kraft
Eksempel
  • utstråle vilje og urkraft;
  • hente fram urkreftene
Artikkelside

vannkrukke, vasskrukke

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

krukke til å hente vann i;
krukke med vann i
Eksempel
  • kvinnen bærer vannkrukken på hodet
Artikkelside

vannhull, vannhøl, vasshull, vasshøl

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. grop med vann i;
    Eksempel
    • løvene drikker fra et vannhull
  2. hull i isen som en kan hente vann fra
    Eksempel
    • hogge et vannhull
  3. i overført betydning: skjenkested
    Eksempel
    • du finner ham vanligvis på et av byens vannhull
Artikkelside

vannkanne, vasskanne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. kanne (1) med eller til vann
    Eksempel
    • på hytta må vi hente vann i vannkanner
  2. kanne brukt til å helle vann fra
    Eksempel
    • bruke en vannkanne til å vanne blomster
Artikkelside

kjøre

verb

Opphav

norrønt keyra

Betydning og bruk

  1. styre kjøretøy, maskin eller lignende
    Eksempel
    • lære å kjøre bil;
    • kjøre gravemaskin;
    • kjøre hundespann;
    • kjøre utfor veien;
    • de kjører snøskuteren til hytta;
    • skipperen kjørte båten langsomt inn i havna
  2. frakte eller skysse med et kjøretøy
    Eksempel
    • kjøre tømmer;
    • kan du kjøre meg hjem?
  3. om kjøretøy: være i fart;
    Eksempel
    • bussen kjører hver dag
  4. reise eller forflytte seg med et kjøretøy
    Eksempel
    • kjøre forbi;
    • kjøre med toget;
    • skal vi kjøre eller gå?
    • vi kjørte ti mil den dagen
  5. holde i gang;
    Eksempel
    • smelteverket kjører tre skift;
    • kjøre på for fullt
  6. sette i gang;
    Eksempel
    • kjøre en film;
    • operativsystemet gjør det mulig å kjøre programmer på maskinen;
    • de kjører forestillingen annenhver uke
  7. Eksempel
    • kjøre slalåm;
    • kjøre på rattkjelke
  8. Eksempel
    • kjøre kniven i noe;
    • kjøre noe fast
  9. Eksempel
    • kjøre noen på hodet ut

Faste uttrykk

  • kjøre hardt
    1. presse en motor opp i høy ytelse
    2. drive noen hardt;
      oppdra
  • kjøre i seg
    sluke mat eller drikke
  • kjøre inn
    1. ta i bruk noe nytt og få det til å fungere;
      jamfør innkjøring (3)
      • kjøre inn den nye bilen
    2. hente inn et forsprang;
      nå igjen
      • hun kjørte inn en annen skiløper i utforkjøringen;
      • kjøre inn igjen en forsinkelse
  • kjøre noe i grøfta
    ødelegge noe;
    vanstyre
    • de kjørte bedriften i grøfta
  • kjøre opp
    1. gjøre vei kjørbar;
      brøyte
      • de kjørte opp veien før påske
    2. ta sertifikat
  • kjøre over
  • kjøre seg fast
    bli stående, ikke komme lenger;
    komme opp i store vanskeligheter
  • komme ut å kjøre
    komme ut i vansker
Artikkelside

hente

verb

Opphav

norrønt heimta, opprinnelig ‘føre hjem’

Betydning og bruk

  1. gå etter og bringe med seg tilbake
    Eksempel
    • hente posten;
    • hente ved;
    • vil du hente en kniv til meg?
    • jeg henter deg på stasjonen;
    • hente hjelp;
    • har barna blitt hentet ennå?
    • de kom og hentet tingene sine i går;
    • har du husket å hente sykkelen på verkstedet?
  2. skaffe seg, få, vinne
    Eksempel
    • plantene henter næring fra jorda;
    • hente seg ære og berømmelse;
    • vi har lite å hente i dette mesterskapet;
    • her er det mye å hente
  3. lete fram;
    ta, plukke, samle
    Eksempel
    • stoffet er hentet fra muntlige kilder

Faste uttrykk

  • hente inn
    1. samle inn, skaffe;
      innhente (1)
      • hente inn penger fra investorer;
      • hente inn informasjon
    2. ta igjen;
      innhente (2)
      • hente inn forspranget
  • hente seg inn
    samle seg etter en påkjenning;
    komme i normal gjenge igjen
  • hente ut
    ta ut fra et sted eller en kilde
    • de hentet ut omkomne og skadde;
    • hente ut informasjon fra databasen
Artikkelside

post 4

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk, av middelalderlatin posta, egentlig ‘sted der posthester står oppstilt’

Betydning og bruk

  1. sted som tar imot, leverer ut og sender brev, pakker og lignende;
    Eksempel
    • gå på posten med et brev;
    • arbeide i Posten;
    • hente en pakke på posten
  2. institusjon som utvikler og utfører posttjenester;
    Eksempel
    • arbeide i posten
  3. samling brev, aviser, pakker eller lignende sendt gjennom et postverk
    Eksempel
    • hente posten;
    • få et brev i posten;
    • stanse posten når en reiser på ferie
Artikkelside

postkontor

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kontor eller lokale som tar imot og ekspederer post og utfører andre tjenester som hører under Posten (4
Eksempel
  • mange tradisjonelle postkontorer er erstattet av post i butikk;
  • hente en pakke på postkontoret
Artikkelside

postboks

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

nummerert boks i posthus eller annet utleveringssted der posten blir lagt så adressaten kan hente den selv
Artikkelside

status

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av stare ‘stå’

Betydning og bruk

  1. posisjon i forhold til et system, en gruppe eller en rangfølge;
    stilling, rang
    Eksempel
    • ha høy diplomatisk status;
    • få status som selvstendig stat;
    • opplyse om ekteskapelig status
  2. Eksempel
    • et yrke som gir status
  3. oversikt over en tilstand
    Eksempel
    • hva er status nå?
  4. regnskapsmessig oversikt over aktiva og passiva ved slutten eller begynnelsen av en regnskapsperiode
    Eksempel
    • hente opplysninger om firmaets status i regnskapene

Faste uttrykk

  • gjøre opp status
    1. utarbeide et endelig regnskap (1)
      • gjøre opp status ved årsskiftet
    2. skaffe seg oversikt over en situasjon for å finne ut hvor en står
      • gjøre opp status etter valgnederlaget
Artikkelside

Nynorskordboka 74 oppslagsord

tur 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå gresk tornos ‘sirkel’

Tyding og bruk

  1. plass i rekkjefølgje
    Døme
    • no er det min tur;
    • turen er komen til deg;
    • passe turen sin;
    • alt går etter tur;
    • vente på tur
  2. kortare eller lengre reise, ferd eller utflukt
    Døme
    • gå ein tur;
    • sykle seg ein tur;
    • ta seg ein tur og sjå på forholda;
    • gjere seg ein tur;
    • gå turar i fjellet;
    • reise ein tur;
    • gå på tur
  3. kvar av fleire omgangar i eit forløp;
    vending, gong
    Døme
    • gå fleire turar for å hente varene;
    • enda ein tur
  4. avgrensa del av dans
    Døme
    • lære alle turane i reinlendar

Faste uttrykk

  • i sin tur
    på eit visst seinare steg
    • lønsauken vil i sin tur skape større prispress
  • i tur og orden
    i rekkjefølgje;
    etter kvarandre
    • innslaga kom i tur og orden
  • tur-retur/tur og retur
    fram og tilbake
    • kjøpe billett tur-retur;
    • tur-retur Berlin;
    • billettar tur og retur Bergen
  • vere på tur
    skulle til å;
    vere i ferd med
Artikkelside

urkraft

substantiv hokjønn

Opphav

av ur-

Tyding og bruk

sterk, opphavleg og grunnleggjande kraft
Døme
  • urkrafta i diktinga hans;
  • hente fram urkreftene
Artikkelside

måtte

måtta

verb

Opphav

norrønt mátta, av mega ‘formå, kunne’

Tyding og bruk

  1. ha løyve, høve eller grunn til;
    kunne, få
    Døme
    • om eg så må seie det;
    • må eg låne pengar av deg?
    • må eg kome inn?
  2. vere nøydd til eller pliktig til;
    skulle
    Døme
    • eg ville ikkje, men eg måtte;
    • alle må levere skattemelding;
    • du må stå opp no;
    • det må gjerast;
    • huset må byggjast om;
    • det er fælt å måtte seie slikt;
    • det må til;
    • fleire bedrifter har måtta hente arbeidskraft utanlands
  3. vere mogleg, sannsynleg, tenkjeleg, logisk nødvendig
    Døme
    • det måtte vere ein draum;
    • du må vere sjuk;
    • ingen slepp inn, kven det så måtte vere;
    • det måtte gå slik
  4. om sterk oppmoding, påminning eller åtvaring: burde (1)
    Døme
    • du må sjå deg føre!
    • du må finne deg ein plass;
    • du må ikkje seie slikt!
  5. brukt for å uttrykkje ynske
    Døme
    • måtte du aldri angre!
    • må hell og lykke følgje deg!

Faste uttrykk

  • må hende
    kan hende, kanskje
  • må tru
    må vite
    • det gjekk ikkje fort, må tru;
    • må tru ho kjem?
  • må vite
    kan du vel skjøne
    • eg vart trøytt, må vite
Artikkelside

vasskrukke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

krukke til å hente vatn i;
krukke med vatn i
Døme
  • kvinna ber vasskrukka på hovudet
Artikkelside

vasskanne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. kanne (1, 1) med eller til vatn
    Døme
    • på hytta må vi hente vatn i vasskanner
  2. kanne brukt til å helle vatn frå
    Døme
    • bruke ei vasskanne til å vatne blomstrar
Artikkelside

vasshol, vasshòl

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. grop med vatn i;
    Døme
    • løvene drikk frå eit vasshol
  2. hol i isen som ein kan hente vatn frå
    Døme
    • hogge eit vasshol
  3. i overført tyding: skjenkjestad
    Døme
    • i helga er vasshola stappfulle
Artikkelside

hente 2

henta

verb

Opphav

norrønt heimta, opphavleg ‘føre heim’

Tyding og bruk

  1. gå etter og ta med seg tilbake
    Døme
    • hente posten;
    • hente ved;
    • eg hentar deg på stasjonen;
    • hente hjelp;
    • har barna vorte henta enno?
    • dei kom og henta sofaen i går;
    • kan du hente ei saks?
  2. skaffe seg, få, vinne
    Døme
    • plantene hentar næring frå jorda;
    • det var lite å hente der;
    • hente heim medaljar
  3. leite fram;
    ta, plukke, samle
    Døme
    • stoffet er henta frå aviser

Faste uttrykk

  • hente inn
    1. samle inn, skaffe;
      innhente (1)
      • hente inn tilbod;
      • hente inn informasjon
    2. ta igjen, ta att;
      innhente (2)
      • hente inn forspranget
  • hente seg inn
    samle seg etter ei påkjenning;
    kome i normal gjenge att
  • hente ut
    ta ut frå ein stad eller ei kjelde
    • dei vart henta ut frå den flaumramma dalen;
    • hente ut informasjon frå ferdsskrivaren
Artikkelside

poste restante

adverb

Uttale

pås`te restan`te eller  påst restanˊgt

Opphav

frå fransk ‘post som blir liggjande’

Tyding og bruk

post som adressaten skal hente på poststad;
forkorta p.r.
Døme
  • brevet vart sendt poste restante
Artikkelside

postboks

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

nummerert boks i posthus eller annan utleveringsstad der posten blir lagd ut slik at adressaten kan hente han sjølv
Artikkelside

post 4

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk av mellomalderlatin posta, eigenleg ‘stad der posthestar står oppstilte’

Tyding og bruk

  1. stad som tek imot, leverer ut og sender brev, pakker og liknande;
    Døme
    • gå på posten med eit brev;
    • hente ein pakke på posten;
    • jobbe i Posten
  2. institusjon som utviklar og utfører posttenester;
    Døme
    • arbeide i posten
  3. samling brev, aviser, pakker eller liknande, send gjennom eit postverk
    Døme
    • hente posten;
    • få eit brev i posten;
    • posten kom ikkje fram
Artikkelside