Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
188 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

få/ha heng på

Betydning og bruk

komme eller være så nær en konkurrent som ligger foran (i et løp eller en turnering), at det er mulig å passere;
Se: heng
Eksempel
  • skiløperen fikk heng på tetgruppen;
  • vi har heng på topplagene
Artikkelside

tak 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt þak

Betydning og bruk

  1. øverste del av en bygning som tjener til avslutning oventil og til vern mot været
    Eksempel
    • en hytte med gress på taket;
    • måke snø ned fra taket
  2. øverste, dekkende del av et rom;
    innvendig takflate;
    Eksempel
    • lampa heng i taket
  3. i overført betydning: begrensning, øvre grense
    Eksempel
    • de satte tak på bevilgningene for neste år

Faste uttrykk

  • gå i taket
    1. stige kraftig
      • prisene gikk i taket
    2. la en sterk følelse (særlig sinne) få brått utløp;
      eksplodere (2)
      • gå i taket av raseri;
      • de gikk i taket av begeistring
  • ha tak over hodet
    ha husrom
  • hoppe i taket
    la glede eller lignende følelse brått få utløp
    • hun hoppet i taket av begeistring
  • hælene i taket
    (oftest i den uoffisielle formen hæla i taket);
    full fest
  • høyt under taket
    1. med stor avstand fra gulv til tak
      • det er høyt under taket i atelieret
    2. preget av toleranse
      • det skal være høyt under taket i dette partiet
  • lavt under taket
    1. med liten avstand fra gulv til tak
    2. lite vidsyn, liten toleranse
      • han synes det er lavt under taket i foreningen
  • sette kryss i taket
    markere noe uventet (som en er glad for)
  • stange i taket
    møte en hindring som stopper vekst, utvikling eller lignende
    • markedet stanger i taket
  • under tak
    1. om bygning: med ferdig bygd tak
      • bygget skal være under tak innen jul
    2. inn i en bygning;
      i hus
      • få høyet under tak;
      • få flyktningene under tak før vinteren
    3. i samme bolig eller hjem
      • familien jeg bor under tak med
Artikkelside

heng

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det at noe henger;
    noe som henger
    Eksempel
    • en buksebak med heng
  2. utoverhengende bergvegg;
    bratt skråning
    Eksempel
    • klatrerne forserte flere heng
  3. svak, jevn vind;
    drag i lufta
    Eksempel
    • et heng fra nordvest
  4. det at datamaskin eller annen teknisk innretning har hengt seg opp
    Eksempel
    • få heng i programvaren;
    • trafikklysene fikk heng

Faste uttrykk

  • få/ha heng på
    komme eller være så nær en konkurrent som ligger foran (i et løp eller en turnering), at det er mulig å passere
    • skiløperen fikk heng på tetgruppen;
    • vi har heng på topplagene
Artikkelside

vedheng

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør heng

Betydning og bruk

  1. mindre del festet til en større og viktigere del
  2. i overført betydning: person, ting eller fenomen som er uselvstendig og underordnet
    Eksempel
    • jeg vil ikke bare være et vedheng
Artikkelside

doggdråpe, duggdråpe

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dråpe av dogg (1
Eksempel
  • svetten heng som doggdråper i lufta
Artikkelside

haleheng

substantiv intetkjønn

Opphav

av hale (1 og heng

Betydning og bruk

  1. flokk som noen har diltende etter seg
  2. folk som kritikkløst følger en leder
Artikkelside

omheng

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør heng

Betydning og bruk

gardin eller lignende som henger rundt noe;
Eksempel
  • omhenget til dusjen
Artikkelside

oppheng

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør heng

Betydning og bruk

innretning som noe er hengt opp i
Eksempel
  • oppheng til en lampe
Artikkelside

brattheng

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

svært bratt skråning;
bratteste del av en skråning;
jamfør heng (2)
Eksempel
  • skikjøring i brattheng kan utløse snøskred
Artikkelside

Nynorskordboka 179 oppslagsord

vegghengd

adjektiv

Tyding og bruk

som heng på veggen
Døme
  • vegghengde toalett
Artikkelside

stadig vekk

Tyding og bruk

Sjå: stadig, vekk
  1. jamleg, ofte
    Døme
    • ho er stadig vekk å høyre på radioen;
    • det kjem nye produkt i handelen stadig vekk
  2. framleis, enno
    Døme
    • eg hengde ut kleda i går kveld, og dei heng der stadig vekk
Artikkelside

vekk

adverb

Opphav

frå lågtysk; jamfør norrønt á veg ‘på veg’

Tyding og bruk

  1. i retning bort frå;
    til ein stad lenger unna;
    Døme
    • kom deg vekk!
    • få vekk bilane frå bustadområda;
    • drøyme seg vekk
  2. ikkje til stades;
    ute av syne;
    Døme
    • boka kom vekk under flytting;
    • pengane er vekk!
    • vere vekk frå arbeidet
  3. brukt for å uttrykkje at noko skjer uhemma, villig og ofte ivrig
    Døme
    • snakk vekk!

Faste uttrykk

  • borte vekk
    sporlaust forsvunnen
    • tjuvegodset er borte vekk
  • fort vekk
    rett som det er, ofte
  • stadig vekk
    1. jamleg, ofte
      • ho er stadig vekk å høyre på radioen;
      • det kjem nye produkt i handelen stadig vekk
    2. framleis, enno
      • eg hengde ut kleda i går kveld, og dei heng der stadig vekk
Artikkelside

veggteppe

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

teppe (1, 1) som heng på veggen til dekorasjon;
jamfør åkle
Døme
  • eit vove veggteppe
Artikkelside

veggtavle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tavle (1) som heng på veggen
Døme
  • klasserommet har veggtavle
Artikkelside

laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; same opphav som tysk los

Tyding og bruk

  1. som ikkje er bunden eller festa til noko;
    som har losna eller kan løysast lett
    Døme
    • rive seg laus;
    • hunden er laus;
    • ein sofa med lause puter;
    • sjuåringen har fleire lause tenner;
    • sleppe laus hestane
    • brukt som adverb:
      • ha håret laust;
      • latteren sit laust
  2. som ikkje er samla til eit heile;
    i enkelte delar
    Døme
    • lause delar av huset kan ramle ned;
    • skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
  3. som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt eller tett;
    porøs, grisen, lite solid
    Døme
    • ein laus knute;
    • laus grus;
    • ein laus deig;
    • eit laust handtrykk
    • brukt som adverb:
      • eit laust vove stoff
  4. som ikkje er grundig;
    upåliteleg
    Døme
    • eit laust overslag;
    • laust snakk;
    • lause rykte;
    • ei lausare tilknyting
  5. utan forpliktingar
    Døme
    • vere laus og ledig;
    • eit laust kjærleiksforhold
  6. Døme
    • det gjekk på helsa laus

Faste uttrykk

  • bere laus/laust
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • brake laus/laust
    1. ta til med dundrande lyd
      • applausen braka laus/laust;
      • uvêret braka laus/laust
    2. ta til med futt og fart
      • turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • gyve laus på
    1. ta fatt på
    2. gjere åtak på nokon
  • gå laus på
    1. gjere åtak på
      • dei gjekk laus på ein parkert bil
    2. byrje med;
      ta fatt på
      • skal vi gå laus på oppgåva?
  • ha ein skrue laus
    vere litt skrullete
  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • i lause lufta
    1. fritt ut i lufta
      • ho såg ut i lause lufta;
      • han slo i lause lufta med paraplyen
    2. utan tilknyting til noko
      • påstandane heng i lause lusfta
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • laus i snippen
    uhøgtideleg, laussleppt
    • han var morosam og høveleg laus i snippen
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå seg laus
    retteleg more seg
Artikkelside

zipline

substantiv hankjønn

Uttale

sip´lain

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

vaier spent mellom to punkt med ulik høgd, som ein heng i og rutsjar nedover på
Døme
  • ein 120 meter lang zipline
Artikkelside

hund

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hundr

Tyding og bruk

  1. husdyr (som finst i ulik storleik, farge, skapnad og åtferd) som blir halde som kjæledyr eller bruksdyr, som er lett å dressere og som ein kan bruke til jakt eller andre oppgåver;
    Canis familiaris
    Døme
    • gå tur med hunden;
    • høyre hundane gøy;
    • folk som held hund;
    • gjere eit søk med hund
  2. rå eller ussel person, òg brukt som skjellsord
    Døme
    • din feige hund!
  3. brukt som kraftuttrykk: pokker, fanden (1
    Døme
    • kva hunden er dette for noko!
    • fy hunden for ein dag det vart!
  4. brukt i namn på stjernebilete som kan minne om ein hund (1)
    Døme
    • Den store hunden;
    • Den vesle hunden

Faste uttrykk

  • der ligg hunden gravlagd
    dette er den den verkelege årsaka;
    slik heng det saman
  • ein hund etter
    svært lysten på;
    vill etter
    • ein hund etter ros;
    • ho var ein hund etter å lese
  • ein vittig hund
    ein vittig, morosam person
  • galne hundar får rive skinn
    den som er uvyrden, får svi for det
  • gå i hundane
    gå til grunne
  • ikkje skode hunden på håra
    ikkje døme nokon etter det ytre
  • raude hundar
    barnesjukdom med raudt utslett;
    Rubella
  • som ein hund
    brukt for å forsterke noko negativt: veldig, svært, særs
    • fryse som ein hund;
    • vere lydig som ein hund
  • som hund og katt
    i stadig fiendskap
    • dei levde som hund og katt
Artikkelside

banner

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk bannière, av mellomalderlatin bandum ‘feltteikn’; opphavleg germansk

Tyding og bruk

  1. stridsmerke;
    Døme
    • eit banner heng over gata
  2. felt (2, 1) på nettside med kommersiell annonse, logoen til eigaren eller liknande
    Døme
    • banneret øvst på nettsida
Artikkelside

postkasse

substantiv hokjønn eller hankjønn

Opphav

av post (4

Tyding og bruk

  1. kasse der postbod legg post til adressat
    Døme
    • finne ei rekning i postkassa;
    • ei overfylt postkasse
  2. kasse der ein legg post som skal sendast
    Døme
    • dei raude postkassene heng godt synlege;
    • leggje innbydingane i postkassa

Faste uttrykk

  • med skjegget i postkassa
    i ein negativ situasjon ein ikkje kjem seg ut av
    • her sit kunden att med skjegget i postkassa og tapte pengar
Artikkelside