Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
27 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

stolpe 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stolpi

Betydning og bruk

  1. faststående stokk;
    tykk stang;
    Eksempel
    • de brukte bare impregnerte stolper
  2. Eksempel
    • skuddet gikk i stolpen og inn
  3. loddrett stokk i bindingsverk
    Eksempel
    • det var svalvegger av stavverk med dekorativt utformede stolper på hjørnene
  4. oppstående stykke, for eksempel merke på uniformslue, søyle i diagram eller stavlignende figur i stoff, hekle- eller strikkearbeid
    Eksempel
    • en skjorte med stolpe foran
  5. (ledd som er en) målenhet i målbånd brukt på storfe
    Eksempel
    • en stolpe er ¹⁄₃₂ av en alen

Faste uttrykk

  • opp ad stolper og ned ad vegger
    i det uendelige;
    i det vide og det brede
    • saken er blitt diskutert opp ad stolper og ned ad vegger
Artikkelside

nål

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt nál

Betydning og bruk

  1. tynt, spisst redskap til å sy, stoppe eller hekle med eller til å feste noe med
    Eksempel
    • bruke nål og tråd;
    • træ i en nål;
    • feste noe med en nål
  2. del av kanyle (1) til å stikke inn i kroppen for å sprøyte inn medisin
  3. smykke eller merke til å feste med en nål (1)
    Eksempel
    • ha en nål på jakkeslaget
  4. Eksempel
    • nåla på speedometeret viste 90 km/t
  5. noe som ligner en nål (1)
    Eksempel
    • nålene på juletreet drysset

Faste uttrykk

  • gå/sitte/stå på nåler
    være urolig, spent, nervøs
    • de ansatte går på nåler rundt sjefen;
    • hun satt på nåler mens hun ventet på svar;
    • hoffet stod som på nåler
  • ikke eie nåla i veggen
    være lutfattig
  • lete etter nåla i høystakken
    lete etter noe lite i en stor mengde
Artikkelside

hakke 2

verb

Opphav

av lavtysk hacken

Betydning og bruk

  1. slå eller hogge gjentatte ganger (med skarpt redskap)
    Eksempel
    • hakke med kniven i en plankestubb;
    • hakke hull på isen;
    • hønene hakket hverandre
  2. dele i småbiter;
    Eksempel
    • hakke urter;
    • hakke opp kjøtt;
    • hakke i stykker noe
  3. lyde ujevnt eller støtvis
    Eksempel
    • motoren hakket og harket;
    • han hakket og stammet
  4. i håndarbeid: hekle (3 på en spesiell måte

Faste uttrykk

  • hakke på noen
    stadig kritisere eller småskjenne på noen
  • hakke tenner
    skjelve (særlig av kulde) så tennene slår mot hverandre
Artikkelside

stegle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

lappeteppe

substantiv intetkjønn

Opphav

av lapp (1

Betydning og bruk

  1. teppe som er satt sammen av lapper i forskjellige farger
    Eksempel
    • hekle ruter og sy dem sammen til et lappeteppe
  2. i overført betydning: noe som er satt sammen av deler som er ganske forskjellige
    Eksempel
    • landskapet er et lappeteppe av skoger og åkre;
    • landet er et lappeteppe av forskjellige kulturer og språk
Artikkelside

heklekrok

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stor nål med krok i enden til å hekle (3 med;
Artikkelside

heklenål

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

stor nål med krok i enden til å hekle (3 med;
Artikkelside

hekle 3

verb

Opphav

av tysk häkeln, avledning av Haken ‘hake’; av middelhøytysk häkel, diminutiv av hake

Betydning og bruk

bruke heklenål til å lage (produkt av) sammenhengende maskerekker av tråd
Eksempel
  • hekle duker og sengetepper;
  • jeg har heklet et par grytekluter
Artikkelside

heklegarn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • kjøpe lyseblått heklegarn til babyteppe
Artikkelside

hekle 2

verb

Opphav

av lavtysk hekelen

Betydning og bruk

  1. rense lin eller hamp med hekle (1, 1)
  2. fiske med hekle (1, 2)
Artikkelside

Nynorskordboka 13 oppslagsord

stolpe 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stolpi

Tyding og bruk

  1. fastståande stokk;
    tjukk stong;
    Døme
    • dei brukte berre impregnerte stolpar
  2. Døme
    • skotet gjekk i stolpen og inn
  3. loddrett stokk i bindingsverk
    Døme
    • det var svalvegger av stavverk med dekorativt utforma stolpar på hjørna
  4. oppståande stykke, til dømes merke på ei uniformslue, søyle i eit diagram eller stavliknande figur i stoff, hekle- eller strikkearbeid
    Døme
    • ei skjorte med stolpe i halsen
  5. (ledd som er ei) måleining i målband brukt på storfe
    Døme
    • ein stolpe er ¹⁄₃₂ av ei alen

Faste uttrykk

  • oppetter stolpar og nedetter vegger
    i det uendelege;
    i det vide og det breie
    • vi har diskutert dette oppetter stolpar og nedetter vegger
Artikkelside

nål

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt nál

Tyding og bruk

  1. tynn, spiss reiskap til å sy eller hekle med eller til å feste noko med
    Døme
    • bruke nål og tråd;
    • træ i nåla;
    • feste noko med ei nål
  2. del av kanyle (1) til å stikke inn i kroppen for å sprøyte inn medisin
  3. smykke eller merke som blir festa med ei nål (1)
    Døme
    • pynte jakka med ei nål
  4. Døme
    • nåla på badevekta
  5. noko som liknar ei nål (1)
    Døme
    • nålene på juletreet drys

Faste uttrykk

  • gå/sitje/stå som på nåler
    vere uroleg, spent, nervøs
  • ikkje eige nåla i veggen
    ikkje eige noko;
    vere utfattig
  • leite etter nåla i høystakken
    prøve å finne noko lite i ei stor mengd
  • naken som nåla
    svært fattig
Artikkelside

hakke 2

hakka

verb

Opphav

av lågtysk hacken

Tyding og bruk

  1. hogge eller pikke gong på gong (i eller på noko med skarp reiskap)
    Døme
    • hønene hakkar på kvarandre;
    • hakke med kniven i ein planke;
    • hakke hol på isen
  2. dele i småbitar;
    Døme
    • hakke persille;
    • hakke sund noko;
    • hakke opp noko
  3. lyde ujamt eller støytvis
    Døme
    • motoren harka og hakka;
    • dei stotra og hakka
  4. i handarbeid: hekle (3 på ein spesiell måte

Faste uttrykk

  • hakke på nokon
    stadig kritisere eller småskjenne på nokon
  • hakke tenner
    skjelve (særleg av kulde) så tennene skranglar mot kvarandre
Artikkelside

stegle 1

substantiv hokjønn

Opphav

mellomnorsk stegla; av stegle (2

Tyding og bruk

slags fiskeline med mange krokar, til å bruke i ferskvatn;
Artikkelside

hekle 3

hekla

verb

Opphav

av tysk häkeln, avleiing av Haken ‘hake’; av mellomhøgtysk häkel, diminutiv av hake

Tyding og bruk

bruke heklenål til å lage (produkt av) samanhengande maskerekkjer av tråd
Døme
  • sitje og hekle;
  • eg heklar eit sengeteppe
Artikkelside

hekling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • drive med strikking og hekling på fritida
  2. noko som ein held på og heklar eller har hekla
Artikkelside

djupsagn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt djúpshǫfn, av hǫfn ‘reiskap’; same opphav som jukse (1

Tyding og bruk

handsnøre med lodd og éin eller fleire krokar;
Artikkelside

pjone

pjona

verb

Opphav

jamfør islandsk prjóna ‘strikke’

Tyding og bruk

hekle rader med kjedemasker og feste kvar maske i førre rad
Døme
  • ho pjonar vottar
  • brukt som adjektiv:
    • kjøpe seg pjona vottar
Artikkelside

heklegarn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • kjøpe lyseblått heklegarn til babyteppe
Artikkelside

heklekrok

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stor nål med krok i enden til å hekle (3 med;
Artikkelside