Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

reise 2

verb

Opphav

norrønt reisa, kausativ til rísa

Betydning og bruk

  1. sette i oppreist stilling;
    rette opp;
    sette opp
    Eksempel
    • reise opp en stige;
    • de reiser et nytt bygg på tomta;
    • han reiste seg opp fra sofaen
  2. skaffe til veie
    Eksempel
    • reise en hær;
    • klarer vi å reise nok penger til å kjøpe bygget?
  3. sette i gang;
    Eksempel
    • hun reiser en viktig debatt;
    • boka reiste en rekke innvendinger mot påstanden
  4. om fuglehund: få fugl til å lette
    Eksempel
    • hunden står i stand til jegeren kommanderer den til å reise fuglen

Faste uttrykk

  • reise bust
    bli sint;
    protestere
  • reise et spørsmål
    stille et spørsmål;
    ta opp et problem
  • reise kjerringa
    komme sterkt igjen etter et nederlag
  • reise sak mot
    anlegge rettssak mot;
    saksøke
    • han vil reise sak mot arbeidsgiveren
  • reise seg
    1. rette seg opp;
      stå opp
      • hun reiste seg for en eldre dame på trikken;
      • vi reiste oss fra bordet
    2. gjøre motstand;
      gjøre opprør
      • bøndene reiste seg mot de høye skattene
    3. komme tilbake etter et nederlag
      • bedriften har reist seg etter konkursen
    4. stige opp;
      kneise
      • fjella reiste seg i horisonten
  • reise seg av asken
    bli gjenoppbygd, gjenoppstå

vorstehhund

substantiv hankjønn

Uttale

fåˊrsjte-

Opphav

fra tysk, av vorstehen ‘stå foran’

Betydning og bruk

mellomstor brun (og grå) fuglehund av tysk opprinnelse

gordonsetter

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet til Alexander Gordon, 4. hertug av Gordon, 1743-1807

Betydning og bruk

svart og brun fuglehund av britisk rase

setter 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk, av set ‘ta stand (på fugl)’

Betydning og bruk

langhåret fuglehund;
jamfør gordonsetter
Eksempel
  • engelsk setter;
  • irsk setter

fuglehund

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(rase av) hund brukt til fuglejakt
Eksempel
  • trene opp fuglehunder;
  • familien har en liten, brun fuglehund

pointer

substantiv hankjønn

Uttale

påiˊnter

Opphav

fra engelsk, av point ‘peke på’

Betydning og bruk

korthåret engelsk fuglehund

Nynorskordboka 6 oppslagsord

reise 2

reisa

verb

Opphav

norrønt reisa; kausativ til III rise

Tyding og bruk

  1. setje i oppreist stilling;
    rette opp;
    setje opp
    Døme
    • reise opp ein stige;
    • dei reiser eit nytt kulturhus i sentrum;
    • han reiste seg opp frå sofaen
  2. skaffe til vegar
    Døme
    • reise ein hær;
    • dei selde lodd for å reise pengar til kreftsaka
  3. setje i gang;
    Døme
    • ho reiser ein viktig debatt;
    • boka reiste ei rekkje innvendingar mot påstanden
  4. om fuglehund: få fugl til å lette
    Døme
    • hunden står i stand til jegeren kommanderer han til å reise fuglen

Faste uttrykk

  • reise bust
    bli sinna;
    protestere
  • reise eit spørsmål
    stille eit spørsmål;
    ta opp eit problem
  • reise kjerringa
    kome sterkt tilbake etter eit nederlag
  • reise sak mot
    leggje rettssak mot;
    saksøkje
    • han vil reise sak mot arbeidsgjevaren
  • reise seg
    1. rette seg opp;
      stå opp
      • han reiste seg frå senga;
      • du må reise deg på bussen viss nokon treng setet
    2. gjere motstand;
      gjere opprør
      • dei reiste seg mot uretten
    3. kome attende etter eit nederlag
      • laget reiste seg i andre omgang
    4. stige opp;
      kneise
      • fjella reiste seg i horisonten
  • reise seg frå oska
    bli bygd opp på nytt;
    reise seg opp att
    • laget har reist seg frå oska og vunne mange kampar denne sesongen

vorstehhund

substantiv hankjønn

Uttale

fåˊrsjte-

Opphav

frå tysk, av vorstehen ‘stå føre’

Tyding og bruk

mellomstor brun (og grå) fuglehund av tysk opphav

pointer

substantiv hankjønn

Uttale

påiˊnter

Opphav

frå engelsk, av point ‘peike på’

Tyding og bruk

korthåra engelsk fuglehund

setter

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk, av set ‘ta stand (på fugl)’

Tyding og bruk

langhåra fuglehund;
jamfør gordonsetter
Døme
  • engelsk setter;
  • irsk setter

gordonsetter

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet til Alexander Gordon, 4. hertug av Gordon, 1743–1807

Tyding og bruk

svart og brun fuglehund av britisk rase

fuglehund

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(rase av) hund brukt til fuglejakt
Døme
  • erfarne fuglehundar;
  • tidlegare var det mykje jakt med fuglehund