Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

forfremme

verb

Opphav

fra eldre dansk; av for- (2 og fremme (2

Betydning og bruk

gi høyere rang;
ansette i høyere embete eller stilling
Eksempel
  • sersjanten ble forfremmet til fenrik

Nynorskordboka 1 oppslagsord

nederlag

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk , av niederlegen ‘leggje ned’

Tyding og bruk

  1. det å tape eller bli slått
    Døme
    • hæren leid nederlag
  2. i overført tyding: det å mislykkast
    Døme
    • det var eit nederlag for henne at ho ikkje vart forfremma;
    • skuletida var fylt av vonbrot og nederlag