Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
16 treff
Bokmålsordboka
6
oppslagsord
snøse
verb
Vis bøyning
Opphav
trolig
beslektet
med
snuse
Betydning og bruk
lukte,
snuse
(1)
Eksempel
snøse borti alt
blåse i nesen
;
fnyse
Artikkelside
snøfte
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
puste sterkt og hørbart
;
pruste
,
pese
Eksempel
oksen
snøftet
og kom mot oss
puste kraftig ut gjennom nesa av forakt
eller
sinne
;
fnyse
Eksempel
snøfte
foraktelig
Artikkelside
blåse
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
blása
Betydning og bruk
om luft: være i strømmende bevegelse
Eksempel
blåse friskt
;
det
blåser
fra havet
;
vinden blåser mot land
om vind: få noe til å velte eller til å fare gjennom lufta
Eksempel
vindkastet blåste bussen av veien
bli ført av vinden eller en annen luftstrøm
Eksempel
hatten blåste på sjøen
;
taket blåste av huset
puste ut gjennom munn eller nesebor
;
fnyse
Eksempel
oksen blåste i nesen
;
blåse sigarrøyk ut i rommet
;
han bare blåste av det jeg sa
frambringe toner eller lydsignaler ved å puste luft i musikkinstrument eller annen innretning
Eksempel
blåse
på horn
;
dommeren blåste i fløyta
;
blåse
en solo
lage noe ved å la luftstrøm forme en flytende masse
Eksempel
blåse
såpebobler
;
blåse
glass
sende ut luftstrøm med et redskap eller annen innretning
Eksempel
blåse håret tørt med føner
Faste uttrykk
blåse av
i idrett: avslutte en kamp ved å blåse stoppsignal i fløyte
dommeren blåste av kampen
blåse i
ikke bry seg om
han blåste i advarselen
blåse liv i
få i gang igjen
blåse liv i fredsprosessen
blåse opp
begynne å blåse
;
blåse stadig kraftigere
blåse
opp til storm
få til å øke i størrelse ved å blåse inn luft eller annen gass
blåse opp en luftmadrass
utvide, forstørre
blåse opp et fotografi
gjøre større eller viktigere enn fortjent
;
overdrive
hele saken har blitt blåst opp
blåse rødt
blåse i
alkometer
og få positivt utslag
sjåføren blåste rødt og ble fratatt førerkortet på stedet
blåse seg opp
hisse seg opp
blåse seg opp over ledernes grådighet
blåse støvet av
i overført betydning
: ta opp igjen
;
aktualisere
blåse støvet av gamle utbyggingsplaner
blåse ut
slukke flamme (på lys) ved å blåse på den
blåse
ut et lys
hvilken vei vinden blåser
hvordan en sak utvikler seg
hun vil vente og se hvilken vei vinden blåser
;
han vet hvilken vei vinden blåser
;
det ble tydelig hvilken vei vinden blåste
vel blåst
godt gjennomført
;
bra utført
en vel blåst valgkamp
;
vel blåst, alle sammen!
Artikkelside
frøse
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
frese
(
1
I)
, opprinnelig lydord
Betydning og bruk
fosse
,
skumme
(1)
Eksempel
bølgene frøser om båten
fnyse
,
snerre
(1)
;
blåse luft fort ut
Eksempel
hesten
frøser
;
frøse
av sinne
Artikkelside
fnys
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
fnyse
Eksempel
et foraktelig
fnys
Artikkelside
fnyse
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fnýsa
, lydord
Betydning og bruk
puste kraftig ut gjennom nesa (som uttrykk for forakt
eller
sinne)
Eksempel
fnyse
av sinne
Artikkelside
Nynorskordboka
10
oppslagsord
snøse
snøsa
verb
Vis bøying
Opphav
truleg
samanheng
med
snuse
Tyding og bruk
lukte,
snuse
(1)
Døme
snøse borti alt
blåse i nasen
;
fnyse
,
frøse
(
2
II
, 2)
Døme
snøse som ein kval
Artikkelside
snøfte
snøfta
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
snuse
Tyding og bruk
puste høyrleg, sterkt
;
pruste
,
pese
Døme
oksen snøfta og kom mot oss
puste brått ut gjennom nasen av sinne
eller
forakt
;
fnyse
Døme
snøfte svivyrdeleg
Artikkelside
forakteleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er prega av
forakt
;
vanvørdande,
svivyrdeleg
Døme
foraktelege
miner
;
eit forakteleg blikk
brukt som adverb:
stire forakteleg på nokon
;
fnyse forakteleg av forslaget
som fortener
forakt
Døme
ein forakteleg person
;
ei forakteleg handling
Artikkelside
blåse
2
II
blåsa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
blása
Tyding og bruk
om luft: vere i strøymande rørsle
Døme
det blæs i fjellet
;
nordavinden bles gjennom byen
om vind: få noko til å velte eller til å fare gjennom lufta
Døme
eit vindkast som bles trea over ende
;
stormen blæs sand og jord over vegen
bli ført av vinden
eller
ein annan luftstraum
Døme
hatten bles på sjøen
puste ut gjennom munn eller nasebore
;
ande tungt
;
fnyse
Døme
oksen frøste og bles
;
blåse røyk gjennom nasen
;
ho berre blæs av alle rykta
få fram tonar eller lydsignal ved å puste luft i musikkinstrument eller anna innretning
Døme
blåse på horn
;
domaren bles i fløyta
;
blåse til avmarsj
lage noko ved å la luftstraum forme ein flytande masse
Døme
blåse såpebobler
;
blåse glas
sende ut luftstraum med ymse reiskapar
Døme
blåse håret tørt med fønar
Faste uttrykk
blåse av
i idrett: avslutte ein kamp ved å blåse stoppsignal i fløyte
domaren bles av kampen
blåse i
ikkje bry seg om
eg blæs i kva folk meiner
blåse liv i
få i gang att
saka bles liv i gamle politiske motsetnader
blåse opp
ta til å blåse
;
blåse stadig kraftigare
blåse opp til storm
få til å auke i storleik ved å blåse inn luft eller annan gass
blåse opp ein ballong
forstørre
blåse opp eit bilete
gjere større eller viktigare enn fortent
;
overdrive
blåse opp dramatiske enkelthendingar
blåse raudt
blåse i
alkometer
og få positivt utslag
han bles raudt og vart fråteken førarkortet
blåse seg opp
øse seg opp
folk som blæs seg opp over politisk satire
blåse støvet av
i
overført tyding
: ta opp att
;
aktualisere
blåse støvet av lyntogvisjonane
blåse ut
sløkkje flamme (på lys) ved å blåse på henne
blåse ut lyset
kva veg vinden blæs
korleis ei sak utviklar seg
det er ikkje godt å seie kva veg vinden blæs
;
det spørst kva veg vinden blæs
;
han såg kva veg vinden bles
vel blåst
bra utført
stemnet er vel blåst
;
vel blåst, alle saman!
Artikkelside
fryne
fryna
verb
Vis bøying
Opphav
truleg
samanheng
med
frøse
(
2
II)
Tyding og bruk
skrukke på nasen, grine
;
fnyse
Døme
prøve å ete sitron utan å fryne
;
fryne av sinne
Artikkelside
frøse
2
II
frøsa
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
frase
(
3
III)
og
frese
(
1
I)
,
opphavleg
lydord
Tyding og bruk
fosse (brusande
eller
fresande),
syde
(1)
, skumme, sprute
Døme
bølgjene frøser om båten
blåse luft fort ut (med væskedropar og darrande lepper
eller
naseborer)
;
fnyse
,
frese
(
1
I
, 1)
,
snerre
Døme
katten frøser
;
ikkje frøs ved bordet!
frøse av sinne
frese
(
1
I
, 1)
,
knitre
Døme
elden frøser
Artikkelside
frøyne
frøyna
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
fryne
Tyding og bruk
frøse
(
2
II)
,
fnyse
Døme
hesten frøyner
;
frøyne av sinne
Artikkelside
fnys
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
fnyse
Døme
eit hånleg fnys
Artikkelside
fnyse
fnysa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
fnýsa
;
lydord
Tyding og bruk
puste brått ut gjennom nasen av sinne, forakt
eller liknande
Døme
fnyse av sinne
;
ho berre fnyste av svaret
Artikkelside
fnøse
fnøsa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
fnósa
;
lydord
Tyding og bruk
fnyse
om hest:
frøse
(
2
II
, 2)
Artikkelside