Bokmålsordboka
snerre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å snerre | snerrer | snerra | har snerra | snerr! |
| snerret | har snerret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| snerra + substantiv | snerra + substantiv | den/det snerra + substantiv | snerra + substantiv | snerrende |
| snerret + substantiv | snerret + substantiv | den/det snerrede + substantiv | snerrede + substantiv | |
| den/det snerrete + substantiv | snerrete + substantiv | |||
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
- om visse dyr: flekke tenner og knurre
Eksempel
- hunden snerrer
- brukt som adjektiv:
- en snerrende hund
- snakke innbitt og utydelig
Eksempel
- han bare snerret noe til svar
- brukt som adjektiv:
- snerrende kommandorop