Avansert søk

26055 treff

Bokmålsordboka 12723 oppslagsord

Er

symbol

Betydning og bruk

symbol for grunnstoffet erbium

vant 2

adjektiv

Opphav

egentlig perfektum partisipp av venne

Betydning og bruk

  1. som er kommet i vane (med noe)
    Eksempel
    • være vant til å arbeide hardt
  2. Eksempel
    • vante snekkere får arbeid
  3. Eksempel
    • arbeidet gikk sin vante gang;
    • finne sin vante plass

Faste uttrykk

  • være godt vant
    ha pleid å leve under gode forhold;
    være bortskjemt
    • jeg er godt vant etter å ha bodd hjemme hos bestemor

sedvanlig

adjektiv

Betydning og bruk

som skjer ofte, som er alminnelig;
vanlig
Eksempel
  • i sedvanlig stil kom han løpende i siste liten

Faste uttrykk

  • som sedvanlig
    som ellers;
    som vanlig
    • som sedvanlig var hun å finne på fotballbanen

ordentlig

adjektiv

Opphav

fra tysk; av orden

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • åpningen av det 166. ordentlige storting
  2. Eksempel
    • et ordentlig hotell;
    • hun er så ordentlig av seg
    • brukt som adverb:
      • oppføre seg ordentlig;
      • få ordentlig betalt
  3. brukt som forsterkende adverb: til gagns, svært
    Eksempel
    • bli ordentlig sint

nasjonalbank

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

et lands seddelbank eller sentralbank
Eksempel
  • Norges Bank er nasjonalbanken vår

si seks

Betydning og bruk

Se: seks
  1. være svært kraftig eller intens
    Eksempel
    • hun fikk et slag så det sa seks;
    • en krise som sier seks
  2. være svært bra
    Eksempel
    • en prestasjon som sa seks;
    • bandet spilte så det sa seks

seks

determinativ kvantor

Opphav

norrønt sex

Betydning og bruk

  1. grunntallet 6
    Eksempel
    • være seks år;
    • seks meter lang;
    • klokka var mellom seks og sju
  2. karakteren 6, som er den beste karakter i ungdomsskolen og den videregående skolen
    Eksempel
    • få 6 i matematikk

Faste uttrykk

  • si seks
    • være svært kraftig eller intens
      • hun fikk et slag så det sa seks;
      • en krise som sier seks
    • være svært bra
      • en prestasjon som sa seks;
      • bandet spilte så det sa seks

slutte

verb

Opphav

av lavtysk sluten

Betydning og bruk

  1. ikke lenger fortsette med;
    holde opp med;
    ta slutt
    Eksempel
    • slutte av for dagen;
    • hun har sluttet å drikke;
    • jeg vil slutte i jobben;
    • skolen slutter 20. juni
  2. gjøre ferdig;
    ende
    Eksempel
    • slutte møtet med en appell
  3. være tett inntil;
    legge seg stramt omkring;
    sitte, passe
    Eksempel
    • vinduet slutter tett til karmen;
    • skoen slutter godt rundt foten
  4. danne, samle
    Eksempel
    • slutte en ubrytelig ring rundt noe
    • brukt som adjektiv:
      • gå i sluttet tropp;
      • arrangementer for sluttede selskaper
  5. binde sammen;
    lukke et kretsløp eller lignende
    Eksempel
    • bryteren skal kunne slutte og bryte strømmen
    • brukt som adjektiv:
      • en sluttet strømkrets
  6. bli enige om;
    avtale;
    Eksempel
    • slutte en kontrakt;
    • slutte fred;
    • ha lett for å slutte vennskap
  7. inngå kontrakt om
    Eksempel
    • slutte skip;
    • bruke mekler for å slutte fraktene
  8. konkludere
    Eksempel
    • slutte fra det kjente til det ukjente

Faste uttrykk

  • slutte opp om
    samle seg om;
    støtte opp om
    • slutte opp om forslaget
  • slutte seg sammen
    samle seg;
    slå seg sammen
    • kommunene måtte slutte seg sammen
  • slutte seg til
    • slå følge med
      • de sluttet seg til resten av turfølget
    • erklære seg enig med noen eller enig i noe
      • de sluttet seg til kritikken
    • tenke seg til;
      resonnere seg til
      • det er enkelt å slutte seg til konsekvensene av budsjettkuttene

slutte seg til

Betydning og bruk

Se: slutte
  1. slå følge med
    Eksempel
    • de sluttet seg til resten av turfølget
  2. erklære seg enig med noen eller enig i noe
    Eksempel
    • de sluttet seg til kritikken
  3. tenke seg til;
    resonnere seg til
    Eksempel
    • det er enkelt å slutte seg til konsekvensene av budsjettkuttene

sluttid, slutt-tid

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

tid som er brukt på den totale distansen i en konkurranse;
til forskjell fra mellomtid (2) og rundetid
Eksempel
  • etter passeringer på 15,37 og 31,16 fikk han sluttiden 45,19

Nynorskordboka 13332 oppslagsord

Er

symbol

Tyding og bruk

symbol for grunnstoffet erbium

fokus

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘eldstad’

Tyding og bruk

  1. det å samle interessa om noko;
    Døme
    • setje noko i fokus;
    • med helse i fokus;
    • ha auka fokus på psykiske problem;
    • ha eit særskilt fokus på mangfald
  2. det som interessa samlar seg om;
    Døme
    • ha feil fokus;
    • det som er fokus i saka
  3. i fysikk: punkt der lystrålar blir samla etter å ha gått gjennom ei linse;
  4. i medisin: utgangspunkt for infeksjon eller liknande
  5. i språkvitskap: del av språkleg bodskap som avsendaren framhevar gjennom til dømes trykk (3, 4)

seksuell

adjektiv

Opphav

frå fransk; same opphav som seksual-

Tyding og bruk

som gjeld lyster og drifter knytt til sex og forplanting;
Døme
  • vere blyg i seksuelle spørsmål;
  • seksuell frigjering

Faste uttrykk

  • seksuell debut
    første samleie
  • seksuell legning
    preferanse med omsyn til kva for kjønn ein er seksuelt tiltrekt av
  • seksuell lågalder
    alder ein person må ha nådd for at seksuell omgang med personen ikkje skal vere forbode etter lova, i Noreg 16 år
  • seksuell orientering
    preferanse med omsyn til kva for kjønn ein er seksuelt tiltrekt av

moralsk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld moral (1)
    Døme
    • landet leid eit militært nederlag, men vann ein moralsk siger;
    • ha moralske skruplar;
    • moralsk forfall;
    • moralsk opprusting;
    • vere moralsk forplikta til noko
  2. som er i samsvar med moralen eller allmenne etiske reglar;
    Døme
    • ein moralsk livsførsel
  3. som har kampmoral;
    jamfør moral (3)
    Døme
    • folket viste ei moralsk haldning

Faste uttrykk

  • moralsk stønad/støtte
    det å stø handlemåte eller synspunkt hos andre utan å binde seg til å stø dei praktisk eller økonomisk
    • blir du med som moralsk støtte?
    • eg har moralsk stønad heimanfrå

dydig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er rik på dydar;
    Døme
    • vere dydig og pliktoppfyllande
  2. tilgjort skikkeleg;
    Døme
    • setje opp ei dydig mine

seksuell orientering

Tyding og bruk

preferanse med omsyn til kva for kjønn ein er seksuelt tiltrekt av;
Sjå: seksuell

seksuell legning

Tyding og bruk

preferanse med omsyn til kva for kjønn ein er seksuelt tiltrekt av;
Sjå: seksuell

slutte

slutta

verb

Opphav

av lågtysk sluten

Tyding og bruk

  1. ikkje lenger fortsetje med;
    halde opp med;
    ta slutt
    Døme
    • slutte arbeidet for dagen;
    • dei har slutta av for dagen;
    • ho slutta i songkoret;
    • du bør slutte å drikke;
    • skulen sluttar 20. juni
  2. gjere ferdig, ende
    Døme
    • møtet slutta med ein appell
  3. vere tett inntil;
    leggje seg stramt omkring;
    høve, passe;
    Døme
    • langrennsdressen slutta tett kring kroppen;
    • pakninga slutta kring skøyten og tetta godt
  4. danne, samle
    Døme
    • ta kvarandre i hendene og slutte ein ring
    • brukt som adjektiv:
      • gå i slutta tropp;
      • eit festlokale for slutta lag
  5. binde saman
    Døme
    • straumen blir slutta på nytt når vi slår på brytaren
    • brukt som adjektiv:
      • ein slutta straumkrins
  6. semjast om;
    avtale;
    Døme
    • slutte ein kontrakt;
    • slutte venskap med nokon;
    • dei slutta fred
  7. skrive kontrakt om
    Døme
    • slutte ein tankbåt;
    • slutte ei frakt
  8. konkludere
    Døme
    • slutte frå det kjende til det ukjende

Faste uttrykk

  • slutte opp om
    samle seg om;
    stø opp om
    • slutte opp om avtala
  • slutte seg saman
    samle seg;
    slå seg saman
    • elevane slutta seg saman i grupper
  • slutte seg til
    • slå følgje med
      • ho slutta seg til dei andre i turgruppa
    • seie seg samd med nokon eller samd i noko
      • dei slutta seg til framlegget
    • tenkje seg til;
      resonnere seg til
      • det er enkelt å slutte seg til konsekvensane av budsjettkutta

sein i vendinga

Tyding og bruk

som reagerer eller rører seg langsomt;
Sjå: sein
Døme
  • spelaren er for sein i vendinga;
  • ho var ikkje sein i vendinga

sein

adjektiv

Opphav

norrønt seinn

Tyding og bruk

  1. som tek lang tid;
    Døme
    • seine rørsler;
    • ho er ein sein lesar;
    • leksikografi er eit seint arbeid
    • brukt som adverb:
      • han går seint opp trappa;
      • moderniseringa går seint
  2. som lèt vente på seg;
    som skjer lenger inn i framtida enn venta
    Døme
    • vere ein halv time for sein;
    • ho åt sein middag;
    • påska er sein i år
    • brukt som adverb:
      • han kjem for seint på skulen;
      • eg står seint opp om lørdagen
  3. som krev lang veksetid
    Døme
    • desse potetene er seine;
    • seine pærer
  4. som skjer etter noko anna i tid;
    som skjer mot slutten av ein periode
    Døme
    • ei sein kveldsstund;
    • i sein mellomalder
    • brukt som adverb:
      • seint på kvelden
  5. brukt i komparativ: som skjer på eit tidspunkt som ligg etter eit anna tidspunkt;
    som har skjedd nyleg
    Døme
    • ei av dei seinare bøkene til forfattaren;
    • dei seinare åra har utviklinga betra seg
    • brukt som adverb:
      • seinare i dag;
      • ti år seinare;
      • eg kom seinare enn planlagt
  6. brukt i superlativ: som høyrer til den siste delen av ein tidsbolk eller rekkje;
    sist
    Døme
    • dei seinaste åra har staden forandra seg;
    • den seinaste målinga viser klar betring
  7. brukt som adverb i superlativ: innan eller samtidig med eit fastsett tidspunkt;
    med siste frist
    Døme
    • svaret kjem seinast etter tre veker;
    • oppgåva må vere inne seinast fredag

Faste uttrykk

  • før eller seinare
    på eit eller anna tidspunkt
    • vi vonar å finne ei løysing før eller seinare
  • ikkje vere sein om
    vere snar til
    • ho var ikkje sein om å by på kaffi når nokon stakk innom
  • noko ein seint vil gløyme
    som ein aldri kjem til å gløyme
    • denne festen var noko eg seint vil gløyme;
    • ei oppleving dei seint vil gløyme
  • sein i vendinga
    som reagerer eller rører seg langsomt;
    treg (2)
    • spelaren er for sein i vendinga;
    • ho var ikkje sein i vendinga
  • seint og tidleg
    støtt og stendig;
    jamt og ofte