Avansert søk

32 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

vilje

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vili; beslektet med ville (2

Betydning og bruk

  1. evne til bevisst handling eller atferd
    Eksempel
    • ha en sterk vilje;
    • har mennesket en fri vilje?
    • barnet har en egen vilje helt fra start
  2. noe en selv eller en annen ønsker;
    Eksempel
    • gjøre noe mot Guds vilje;
    • trumfe viljen sin gjennom;
    • bøye seg for flertallets vilje;
    • bli valgt til leder mot sin vilje;
    • politikerne må handle etter folkets vilje
  3. noe en har til hensikt;
    Eksempel
    • gjøre noe med vitende og vilje;
    • jeg sa det ikke av vond vilje;
    • det kan jeg ikke med min beste vilje forstå
  4. det å være villig;
    Eksempel
    • vise vilje til samarbeid;
    • det er ikke evnene, men viljen det skorter på;
    • avisen har stor vilje til å avsløre skandaler
  5. Eksempel
    • de siste rundene gikk på ren vilje

Faste uttrykk

  • få viljen sin
    få det slik som en ønsker
    • du kan ikke bestandig få viljen din;
    • gutten fikk viljen sin etter mye masing
  • med vilje
    med bevisst hensikt;
    med overlegg
    • jeg såret deg ikke med vilje;
    • kandidaten tapte med vilje
  • siste vilje
    siste krav eller ønske før en dør
    • testamentet er hennes siste vilje;
    • følge noens siste vilje

forvalte sitt pund

Betydning og bruk

  1. bruke de evnene og midlene en har, best mulig
    Eksempel
    • fotballaget har forvaltet sitt pund godt
  2. forvalte midler en er betrodd
    Eksempel
    • arvingen hadde forvaltet sitt pund på en god måte

dedikere seg

Betydning og bruk

vie evnene og tiden sin til noe;
Eksempel
  • dedikere seg ordentlig til arbeidet sitt;
  • hun har dedikert seg til kunsten

ligge for

Betydning og bruk

passe til evnene og interessene til noen;
Se: ligge
Eksempel
  • grammatikk ligger ikke for meg

selvrealisering, sjølrealisering

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å realisere (1) seg selv;
det å utfolde seg selv og ta i bruk de evnene og mulighetene en har
Eksempel
  • samfunnet må tilfredsstille menneskenes behov for selvrealisering

dedikere

verb

Uttale

dedikeˊre

Opphav

samme opprinnelse som dedisere

Betydning og bruk

  1. tilpasse for et visst formål
    Eksempel
    • datasystemet er spesielt dedikert etatens behov
  2. vie eller bruke til noe bestemt
    Eksempel
    • dedikere livet sitt til musikk

Faste uttrykk

  • dedikere seg
    vie evnene og tiden sin til noe
    • dedikere seg ordentlig til arbeidet sitt;
    • hun har dedikert seg til kunsten

pund

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt pund; av latin pondus ‘vekt’

Betydning og bruk

  1. eldre norsk vektenhet, særlig brukt om skålpund
  2. myntenhet i Storbritannia og flere andre land
    Eksempel
    • 1 pund = 100 pence i Storbritannia;
    • 1 pund = 100 pjaster i Egypt, Sudan, Libanon og Syria

Faste uttrykk

  • forvalte sitt pund
    1. bruke de evnene og midlene en har, best mulig
      • fotballaget har forvaltet sitt pund godt
    2. forvalte midler en er betrodd
      • arvingen hadde forvaltet sitt pund på en god måte

ligge

verb

Opphav

norrønt liggja

Betydning og bruk

  1. om person eller dyr: være i mer eller mindre vannrett stilling
    Eksempel
    • noen liker best å ligge på magen, andre på siden;
    • katten lå på sofaen
    • brukt som adjektiv:
      • liggende stilling
  2. være på et bestemt sted, ofte over tid;
    være i en bestemt stilling
    Eksempel
    • boka ligger på bordet;
    • pengene ligger i skuffen;
    • leiligheten ligger i tredje etasje;
    • huset ligger fint til;
    • prisen ligger på ca. 100 kr;
    • renholdsverket ligger under kommunen;
    • skipet ligger i havn;
    • ligge i fjellet
  3. i overført betydning: være naturlig, forståelig;
    henge sammen med;
    Eksempel
    • det ligger nær å tro det;
    • forklaringen ligger nok i at de har lite penger
  4. hvile i seng, holde senga
    Eksempel
    • ligge til sengs;
    • ligge syk;
    • ligge og fryse
  5. være utbredt over, dekke (2, 1)
    Eksempel
    • det ligger snø på marka
  6. være i en viss tilstand
    Eksempel
    • golvet lå fullt av klær;
    • ligge i bløt;
    • planene lå i grus;
    • ligge værfast;
    • ligge i trening

Faste uttrykk

  • ligge an
    være plassert i forhold til andre;
    se ut til å ville bli, ha utsikt til, tegne til
    • det norske laget lå godt an etter første etappe
  • ligge etter
    ikke (greie å) holde følge
  • ligge for
    passe til evnene og interessene til noen
    • grammatikk ligger ikke for meg
  • ligge for døden
    være døende;
    ligge på dødsleiet
    • ligge for døden i en uke;
    • det året hun lå for døden
  • ligge i
    implisere, bety
    • hva ligger det i uttrykket?
  • ligge med
    ha samleie med
  • ligge nede
    ikke være i virksomhet
    • foreningen ligger nede for tiden
  • ligge noe under
    være skjult eller hemmelig
    • her ligger det noe under
  • ligge over
    1. om person: overnatte
    2. om fartøy: helle over på siden
  • ligge på det siste
    være nær ved å dø;
    ligge for døden
  • ligge på likstrå
    ligge på seng fram til begravelsen
  • ligge til
    høre til
    • det ligger til sykdommen å bli svært sliten
  • ligge til grunn
    være årsak til eller grunnlag for
    • hendelsene som ligger til grunn for rapporten;
    • materialet som ligger til grunn for analysen
  • ligge til rette
    passe, være bra
    • forholdene ligger godt til rette for å ta en beslutning nå
  • ligge under for
    være avhengig av
    • hun lå under for alkoholen

forvalte

verb

Opphav

fra tysk; beslektet med vald

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • fondet ble forvaltet godt;
    • de forvaltet gården i over 200 år
  2. ha tilsyn med;
    ta hånd om
    Eksempel
    • forvalte den kulturelle kapitalen;
    • hvordan skal rypebestanden forvaltes?

Faste uttrykk

  • forvalte sannheten
    kunne definere hva som er den riktige oppfatningen av en sak
    • det er forfatterens oppgave å forvalte sannheten;
    • ha monopol på å forvalte sannheten
  • forvalte sitt pund
    1. bruke de evnene og midlene en har, best mulig
      • fotballaget har forvaltet sitt pund godt
    2. forvalte midler en er betrodd
      • arvingen hadde forvaltet sitt pund på en god måte

Nynorskordboka 23 oppslagsord

tøye 2

tøya

verb

Opphav

norrønt teygja

Tyding og bruk

  1. gjere lengre eller vidare;
    dra, strekkje
    Døme
    • tøye musklane
  2. få til å vare lengst mogleg eller auke så mykje som mogleg
    Døme
    • tøye midlane så langt råd er;
    • tøye evnene til det maksimale;
    • vi får tøye tolmodet endå litt til
  3. tilpasse utover det som er lovleg eller akseptabelt
    Døme
    • tøye reglane;
    • tøye lova

Faste uttrykk

  • tøye grensene
    gjere noko som går ut over det tillatne eller forventa
  • tøye seg
    1. gjere seg lang
      • han tøyer seg for å nå taket
    2. strekkje seg
      • tøye seg fram over bordet
    3. forsøke å oppnå;
      vere villig til noko
      • ha eit ideal å tøye seg etter;
      • partane har tøygd seg langt for å få til ei semje
  • tøye strikken
    nærme seg grensa for det som er akseptabelt
  • tøye ut
    1. strekkje musklane (etter trening)
    2. gjere lengre

vengefang

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør fang

Tyding og bruk

  1. vidd eller lengd som dei utslegne vengene når over
    Døme
    • ei ørn med stort vengefang
  2. i overført tyding: rom til å utfalde seg
    Døme
    • la evnene få vengefang

utløyse

utløysa

verb

Tyding og bruk

  1. frigjere, forløyse
    Døme
    • utløyse evnene;
    • utløyse trongen
    • brukt som adjektiv:
      • det utløysande ordet
  2. få i gang eller vere årsak til
    Døme
    • spenninga kan utløyse krig;
    • framlegget utløyste ville protestar

spenne 3

spenna

verb

Opphav

norrønt spenna

Tyding og bruk

  1. spile eller strekkje ut
    Døme
    • han spenner ut eit lerret
  2. dra saman;
    stramme
    Døme
    • kroppsbyggjaren spente musklane
  3. feste med spenne, reim eller liknande
    Døme
    • sjåføren spenner fast setebeltet;
    • ho spente hesten for sleden;
    • spenne eit belte om livet
  4. Døme
    • spenne hanen på ei børse
  5. femne om
    Døme
    • spenne om nokon med armane
  6. Døme
    • historia spente over eit langt tidsrom;
    • spenne vidt;
    • konserten spenner frå viser til pop
  7. Døme
    • spenne evnene sine til det ytste
  8. heve, intensivere
    Døme
    • spenne forventningane for høgt

Faste uttrykk

  • spenne av seg
    ta av seg;
    løyse
    • spenne av seg sikringsbeltet;
    • ho spente av seg skiene
  • spenne bogen for høgt
    setje for høge mål
  • spenne inn
    stramme
    • spenne inn beltet
  • spenne på seg
    ta eller feste på seg
    • spenne på seg skiene

utfalde seg

Tyding og bruk

fritt vise evnene og ferdigheitene sine;
Sjå: utfalde
Døme
  • barna utfalda seg i leik;
  • talaren fekk utfalde seg fritt om emnet

utfalde, utfolde

utfalda, utfolda

verb

Opphav

etter tysk entfalten

Tyding og bruk

  1. la kome til uttrykk;
    utvikle, bruke, vise fram
    Døme
    • utfalde evnene sine
  2. gå føre seg;
    Døme
    • konflikten som utfaldar seg i Midt-Austen;
    • dei følgde med på dramaet som utfalda seg på tv-skjermen

Faste uttrykk

  • utfalde seg
    fritt vise evnene og ferdigheitene sine;
    slå seg laus;
    boltre seg
    • barna utfalda seg i leik;
    • talaren fekk utfalde seg fritt om emnet

sjølvrealisering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å realisere (1) seg sjølv;
det å utfalde seg sjølv og ta i bruk dei evnene og moglegheitene ein har
Døme
  • dei er vortne meir opptekne av personleg vekst og sjølvrealisering

dedikere

dedikera

verb

Uttale

dedikeˊre

Opphav

same opphav som dedisere

Tyding og bruk

  1. tilpasse for eit visst føremål
    Døme
    • datasystemet er spesielt dedikert behova i etaten
  2. vie eller bruke til noko visst
    Døme
    • dedikere livet sitt til kamp for rettferd

Faste uttrykk

  • dedikere seg
    vie evnene og tida si til noko
    • dedikere seg ordentleg til arbeidet sitt;
    • eg har dedikert meg til musikken

rett 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr

Tyding og bruk

  1. lovleg eller rettkome krav
    Døme
    • politiske rettar;
    • krevje retten sin;
    • stå på retten sin;
    • alle har same rett til arbeid;
    • vere i sin gode rett;
    • ta seg rett til
  2. Døme
    • gjere rett for maten
  3. rettferd
    Døme
    • med ein viss rett
  4. det at noko syner seg å vere i samsvar med røyndomen
    Døme
    • få rett i noko;
    • gje nokon rett i noko
  5. system av juridiske normer, lover, reglar, sedvanar og liknande;
    rettsleg vedtak
    Døme
    • lov og rett;
    • offentleg rett
  6. Døme
    • møte i retten;
    • saka kjem for retten;
    • retten er sett

Faste uttrykk

  • finne seg til rette/rettes
    tilpasse seg
    • han strever med å finne seg til rette i Noreg;
    • dei fann seg ikkje til rettes på skulen
  • gjere rett og skil
    gjere jobben sin;
    fylle oppgåva si
    • ho er oppteken av å gjere rett og skil
  • gå i rette med
    klandre, laste
    • dei må gå i rette med seg sjølve
  • gå rettens veg
    bruke domstolane
  • hjelpe til rette/rettes
    rettleie
    • ho hjelper han til rette på biblioteket
  • kome til rette/rettes
    bli funnen
    • kofferten kom til rette
  • kome til sin rett
    bli verdsett etter forteneste;
    få bruke evnene sine fullt ut
    • musikken kom til sin rett;
    • ekspertisen hans kjem til sin rett
  • la nåde gå for rett
    døme mildare enn lova krev
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • liggje til rette/rettes
    høve, passe bra
    • forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
  • med rette
    med god grunn
    • han er med rette uroleg for klimaet
  • rett skal vere rett
    det må seiast for å vere rettferdig (ofte sagt som innleiing eller avslutning for å moderere kritikk)
  • setje seg til rette/rettes
    setje seg i lagleg og makeleg stilling
  • snakke nokon til rette/rettes
    snakke nokon til fornuft;
    irettesetje
  • stå til rette/rettes
    stå til ansvar
    • han må stå til rette for gjerningane sine
  • ta seg til rette/rettes
    sjølv ta det ein meiner ein har krav på
  • vise til rette/rettes
    1. irettesetje
      • læraren viste eleven til rette
    2. hjelpe, rettleie
      • ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette

realisere

realisera

verb

Opphav

gjennom fransk, frå latin realis; jamfør real (3

Tyding og bruk

  1. gjere til røyndom;
    verkeleggjere, gjennomføre;
    Døme
    • realisere ein plan
  2. gjere om i pengar;
    selje (til nedsett pris)
    Døme
    • realisere heile varelageret

Faste uttrykk

  • realisere seg sjølv
    bruke evnene og anlegga fullt ut