Avansert søk

109 treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

ellevte

adjektiv

Uttale

elˋlefte

Opphav

norrønt ellifti

Betydning og bruk

som er nummer elleve i en rekkefølge;
ordenstall til elleve (11.)
Eksempel
  • laget ligger på ellevte plass;
  • prosjektet er inne i sitt ellevte år;
  • det var ellevte gang hun besøkte byen

Faste uttrykk

  • i ellevte time
    i siste øyeblikk;
    i siste liten
    • angrepet ble avverget i ellevte time

alligator

substantiv hankjønn

Uttale

aligaˊtor, i flertall aligaˊtorer eller  aligatoˊrer

Opphav

fra engelsk, omdannet av spansk el lagarto; av latin lacerta ‘firfisle’

Betydning og bruk

  1. i flertall: underfamilie av ordenen krokodiller;
    Alligatorinae
  2. (dyr av) slekt i underfamilien alligatorer

Faste uttrykk

  • amerikansk alligator
    art av alligator;
    Alligator mississippiensis
  • kinesisk alligator
    art av alligator;
    Alligator sinensis

trial

substantiv intetkjønn

Uttale

traiˊel

Opphav

fra engelsk ‘prøve’

Betydning og bruk

sport der en kjører motorsykkel med lav fart i variert, krevende terreng uten å sette føttene i bakken

suffragette

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Uttale

sufrasjetˊt el. sufragetˊt

Opphav

fra engelsk, av suffrage ‘stemmerett’

Betydning og bruk

kvinne som kjempet for kvinnenes stemmerett i Storbritannia på begynnelsen av 1900-tallet

snapshot

substantiv intetkjønn

Uttale

snapˊpsjått el. snæpˊpsjått

Opphav

fra engelsk, opprinnelig ‘raskt skudd’

Betydning og bruk

fotografi som blir tatt i farten;

snackbar

substantiv hankjønn

Uttale

snakˊkbar el. snækˊkbar

Opphav

av engelsk snack bar

Betydning og bruk

spisested der det serveres småretter, leskedrikker og lignende

royal straight flush

substantiv hankjønn

Uttale

råiˊel stræit fløsj

Opphav

av engelsk royal ‘kongelig’ og straight flush

Betydning og bruk

i poker: de fem høyeste kortene i én farge

elkraft

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av el (2

Betydning og bruk

kortform av elektrisk kraft
Eksempel
  • produksjon av elkraft

elverk

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør el (2

Betydning og bruk

eling 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt él ‘byge’; av el (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • elingene kom feiende over himmelen

Nynorskordboka 88 oppslagsord

de 1, dokker

pronomen

Uttale

de eller  di

Opphav

norrønt þér, ér og þit, it ‘de (to)’, dativ og akkusativ þykkr, ykkr ‘dykk to’, genitiv ykkar ‘dykkar to’

Tyding og bruk

  1. 2. person fleirtal, brukt som fleirtal av du i vanleg tiltale til fleire
    Døme
    • har de fått med dykk alle tinga dykkar?
    • kjære dykk!
    • no må de gje dykk!
  2. i høfleg tiltale til ein eller fleire (skrive med stor førebokstav):
    Døme
    • greier De Dykk sjølv (til ein) el. sjølv(e) (til fleire)?

eling

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt él ‘bye’; av el (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • elingen piska innover fjorden
  2. Døme
    • få ein eling av frost i kroppen
  3. brå kjensle som fer gjennom kroppen
    Døme
    • det gjekk elingar av glede gjennom meg

ele 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med el (1

Tyding og bruk

ferd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ferð; samanheng med fare (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • byferd;
    • granskingsferd;
    • måneferd;
    • gjere ei ferd;
    • lykke på ferda!
  2. Døme
    • gje seg, ta i ferd medbyrje med;
    • reven har vore på ferd(e)har vore ute, har fare (og gjort gale);
    • kva er på ferde?kva står på?, kva har hendt?, kva gjeld det?
    • det er fare (el. noko gale) på ferd(e);
    • det er mykje på ferd(e) (til stell)noko uvanleg (stort, lite, fælt e l)
  3. Døme
    • hans milde ferd;
    • vere høvisk i all si ferd;
    • kva er dette for ferd(er)!
    • fare med fante-, galne-, gape-, røvar-, toske-, tull-ferd(er)
  4. (dyre)spor
    Døme
    • ferder etter bjørn
  5. Døme
    • brudeferd;
    • gravølsferd
  6. Døme
    • ei ferd med vatn

Faste uttrykk

  • fare siste ferda
    bli ført til grava
  • vere i ferd med
    vere i gang med, drive med, skulle til (å gjere)
    • arbeidsmarknaden er i ferd med å bli for stram;
    • departementet er i ferd med å utarbeide reglar;
    • tida er i ferd med å endre seg

tute 2

tuta

verb

Opphav

frå lågtysk ‘blåse i horn’, opphavleg lydord, samanheng med tut (1; jamfør tyte (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ulven, ugla, vinden tutar;
    • ein får tute med dei ulvane ein er i lag medein får gjere som dei ein omgåst;
    • båten, bilen, toget tutari ei fløyte el. eit horn som signal
  2. blåse med lange støytar (i eit musikkinstrument)
    Døme
    • han tutar i luren, hornet
  3. gråte (sterkt), skrike
    Døme
    • eg er så lei meg at eg kunne tute;
    • kva tutar du for?

Faste uttrykk

  • tuta øyra fulle
    stadig høyre om noko
    • han fekk tuta øyra fulle med reklame

gåning

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • få, ha gåning på el. om nokoleggje merke til
  2. Døme
    • dette er ikkje etter min gåning
  3. Døme
    • sjå seg gåning i noko

byggje 1, bygge 1

byggja, bygga

verb

Opphav

norrønt byggja; samanheng med bu (3

Tyding og bruk

  1. (la) føre opp;
    (la) tømre eller mure;
    lage til
    Døme
    • byggje hus;
    • byggje vegar;
    • byggje skip og båtar;
    • fuglane byggjer reir;
    • han drøymer om å byggje sin eigen el-gitar;
    • dei bygde ferdig tunnelen i fjor
  2. setje hus på (ei tuft);
    busetje (eit land)
    Døme
    • byggje eit land
  3. utvikle muskelmasse
    Døme
    • trene og byggje musklar
  4. skape, utvikle
    Døme
    • byggje sin eigen identitet;
    • byggje vidare på dei interessene ein har;
    • ha som mål å byggje tillit

Faste uttrykk

  • byggje bru
    få i stand tilnærming mellom to partar med heilt ulike standpunkt
    • byggje bru mellom generasjonane
  • byggje inn
    føye inn (i noko anna)
    • kraftverket er bygd inn i fjellet
  • byggje luftslott
    leggje store planar som ikkje let seg gjennomføre
  • byggje ned
    trappe ned;
    redusere
    • byggje ned fordomar og motsetningar
  • byggje og bu
    busetje seg;
    ha tilhald
    • folk vil byggje og bu i distrikta
  • byggje om
    endre (ei bygning)
    • byggje om huset
  • byggje opp
    setje saman;
    utvikle
    • byggje opp tenestetilbodet;
    • boka er bygd opp som ei kriminalgåte;
    • dei planlegg å byggje opp eit historisk arkiv
  • byggje på
    1. gjere ei bygning større;
      lage til eit tilbygg
      • huset vart bygd på i høgda
    2. vere tufta på;
      ha til grunnlag for
      • vurdere omstenda som vedtaket er bygd på
  • byggje seg opp
    vekse i styrke
    • høgtrykk byggjer seg opp;
    • spenninga har bygd seg opp
  • byggje til
    reise som tilbygg
    • den nye stova vart bygd til
  • byggje ut
    1. gjere meir effektiv;
      utvikle
      • mange fossar er bygde ut
    2. utvide, styrkje
      • byggje ut tenestene i kommunen
  • Roma vart ikkje bygd på éin dag
    eit stort arbeid krev si tid

snøel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

snowmobil

substantiv hankjønn

Uttale

snovˊ- el. snouˊ-

Opphav

frå engelsk, av snow ‘snø’ og automobile

Tyding og bruk

beltebil til å bruke i djup snø;
jamfør weasel

tvenn, tvinn 2

adjektiv

Opphav

norrønt tvennr, tvinnr; samanheng med tvi-

Tyding og bruk

særleg i fleirtal: to (3
Døme
  • gjere noko tvenne gonger el. gongene;
  • det tok seg opp att tvenne vender el. vendeneto gonger