Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
16 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

dyrisk

adjektiv

Opphav

av dyr (1

Betydning og bruk

  1. som gjelder dyr (1, 1);
  2. på samme måten som hos dyr;
    Eksempel
    • dyrisk brutalitet;
    • dyriske drifter
Artikkelside

animalsk

adjektiv

Uttale

animaˊlsk

Opphav

av animal og -sk

Betydning og bruk

som tilhører dyreriket;
til forskjell fra mineralsk og vegetabilsk
Eksempel
  • av animalsk opprinnelse;
  • animalsk vev;
  • animalsk føde;
  • animalsk fett
Artikkelside

animalisme

substantiv hankjønn

Uttale

animalisˊme

Opphav

av animal og -isme

Betydning og bruk

det å være dyrisk
Artikkelside

-isk

adjektiv

Opphav

fra tysk og lavtysk; jamfør -sk

Betydning og bruk

  1. suffiks brukt til å danne adjektiv til navn på geografiske områder, innbyggernavn eller nasjonalitet;
  2. suffiks brukt til å danne adjektiv av andre substantiv;
    i ord som dyrisk og jordisk
  3. suffiks brukt til å danne adjektiv til lånord og fremmedord;
Artikkelside

satyr

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk

Betydning og bruk

  1. i gresk mytologi: dyrisk, sanselig skoggud
  2. sanselig, livslysten mann
Artikkelside

dyr 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt dýr ‘firbeint dyr’

Betydning og bruk

  1. levende skapning med sanse- og bevegelsesevne (med unntak av mennesker);
    til forskjell fra plante (1, 1)
    Eksempel
    • mennesker og dyr;
    • mange barn har lyst på et dyr;
    • stelle dyra på gården;
    • jaktkvoten var på 20 dyr
  2. Eksempel
    • gi etter for dyret i seg
  3. brukt nedsettende: dyrisk menneske
    Eksempel
    • ditt stygge dyr!
  4. Eksempel
    • naboene våre er noen underlige dyr
Artikkelside

bestialitet

substantiv hankjønn

Uttale

bestialiteˊt

Opphav

av latin bestialis ‘dyrisk’, av bestia ‘dyr’

Betydning og bruk

det å være bestialsk;
dyrisk oppførsel
Artikkelside

Nynorskordboka 9 oppslagsord

-isk

adjektiv

Opphav

frå tysk og lågtysk; jamfør -sk

Tyding og bruk

  1. suffiks brukt til å lage adjektiv til namn på geografisk område, innbyggjarnamn eller nasjonalitet;
  2. suffiks brukt til å danne adjektiv av andre substantiv;
    i ord som dyrisk og jordisk
  3. suffiks brukt til å lage adjektiv til lånord og framandord;
Artikkelside

animalsk

adjektiv

Uttale

animaˊlsk

Opphav

av animal og -sk

Tyding og bruk

som høyrer til dyreriket;
til skilnad frå mineralsk og vegetabilsk
Døme
  • animalsk føde;
  • animalsk vev;
  • animalsk feitt
Artikkelside

dyr 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt dýr ‘firbeint dyr’

Tyding og bruk

  1. levande skapning med sanse- og rørsleevne (med unntak av menneske);
    til skilnad frå plante (1, 1)
    Døme
    • dyr og planter;
    • mange ungar ynskjer seg eit dyr;
    • stelle dyra på garden;
    • jaktkvoten var på 20 dyr
  2. Døme
    • sleppe fram dyret i seg
  3. brukt nedsetjande: dyrisk menneske
    Døme
    • han er eit dyr
  4. Døme
    • naboane våre er nokre rare dyr
Artikkelside

udyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. farleg, skremmeleg dyr;
  2. dyrisk og rått menneske
Artikkelside

dyrisk

adjektiv

Opphav

av dyr (1

Tyding og bruk

  2. sameleis som hos dyr;
    Døme
    • eit dyrisk brøl;
    • dyriske drifter
Artikkelside

animalisme

substantiv hankjønn

Uttale

animalisˊme

Opphav

av animal og -isme

Tyding og bruk

det å vere dyrisk
Artikkelside

satyr

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk

Tyding og bruk

  1. i gresk mytologi: dyrisk, sanseleg skoggud
  2. sanseleg, livslysten mann
Artikkelside

bestialsk

adjektiv

Uttale

bestiaˊlsk

Opphav

same opphav som bestialitet

Tyding og bruk

Døme
  • bestialske torturmetodar;
  • bestialsk framferd
Artikkelside

bestialitet

substantiv hankjønn

Uttale

bestialiteˊt

Opphav

av latin bestialis ‘dyrisk’, av bestia ‘dyr’

Tyding og bruk

det å vere bestialsk;
dyrisk framferd
Artikkelside