Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
2 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

drive 2

substantiv hankjønn

Uttale

draiv

Opphav

fra engelsk; beslektet med driv (1 og driv (2

Betydning og bruk

  1. kraft som fører til framdrift;
    Eksempel
    • du må ha en indre drive for det du gjør
  2. i idretter som golf og tennis: langt, hardt slag
    Eksempel
    • hun imponerte med de lange, presise drivene
  3. gir (1 en vanligvis bruker for å kjøre framover i bil med automatgir
    Eksempel
    • sette bilen i drive
Artikkelside

Nynorskordboka 1 oppslagsord

drive 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt drífa ‘snøfokk, drive’; av drive (3

Tyding og bruk

  1. haug av snø eller sand som har blåse saman;
    Døme
    • dei køyrde seg fast i drivene
  2. snø, sjøsprøyt, sand eller liknande som driv (3 i lufta;
Artikkelside