Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
499 treff

Bokmålsordboka 229 oppslagsord

miljølokk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

overbygning som er bygd over veibane eller skinnegang av miljømessige årsaker, og som gjør at trafikken går i tunnel
Eksempel
  • veiprosjektet er planlagt med miljølokk flere steder
Artikkelside

tett

adjektiv

Opphav

norrønt þéttr

Betydning og bruk

  1. som ikke har hull, åpninger eller lignende;
    motsatt lekk (3
    Eksempel
    • en tett beholder;
    • tønna er tett
  2. som har tetnet;
    Eksempel
    • være tett i nesen;
    • vasken er tett
  3. som er dekket eller fylt av enkeltdeler eller -individer i stort antall med små mellomrom
    Eksempel
    • tett skog;
    • en tett hekk;
    • garn med tette masker
  4. sammentrengt, konsentrert;
    kompakt
    Eksempel
    • tett skydekke;
    • tett luft;
    • tett trafikk;
    • det er tett med folk
    • brukt som adverb:
      • det snødde tett;
      • et tett befolket område;
      • tett opp til virkeligheten
  5. om forhold mellom mennesker: nær (1, 2), fortrolig (1)
    Eksempel
    • tett samarbeid;
    • være i tett dialog;
    • naboskapet blir kanskje i tetteste laget
    • brukt som adverb:
      • arbeide tettere sammen
  6. fast bygd;
    fyldig, solid
    Eksempel
    • en tett og kraftig kar
  7. som har vanskeligheter med å forstå eller oppfatte ting;
    dum, treg
    Eksempel
    • være litt tett
  8. som foregår med korte mellomrom
    Eksempel
    • tette togavganger;
    • i tett rekkefølge
    • brukt som adverb:
      • bilene kjører tett;
      • drikke tett
  9. brukt som adverb: nært, uten mellomrom
    Eksempel
    • danse tett sammen;
    • slutte tett inntil;
    • være tett på;
    • bo tett ved stasjonen;
    • tett opp til virkeligheten;
    • tett etter krigen

Faste uttrykk

  • holde tett
    ikke røpe eller si noe
  • komme tett på
    komme nær;
    bli godt kjent med
    • tv-programmet kommer tett på kunstneren
  • tett i nøtta
    dum, teit;
    tett/tjukk i pappen
    • avgjørelsen var helt tett i nøtta;
    • jeg følte meg skikkelig tett i nøtta der jeg stod
  • tett i tett
    i tallrik menge med små mellomrom
    • husene lå tett i tett
Artikkelside

utenbygds, utabygds

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som hører til utenfor en gitt bygd
    Eksempel
    • utenbygds folk
  2. utenfor bygda
    Eksempel
    • være utenbygds i helgen
    • brukt som adverb:
      • reise utenbygds
Artikkelside

sivilisasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; av sivilisere

Betydning og bruk

  1. høyt utviklet samfunns- og kulturform
    Eksempel
    • vår sivilisasjon er framfor alt bygd på kunnskap
  2. i bestemt form entall: den siviliserte verden
    Eksempel
    • bo langt borte fra sivilisasjonen
  3. måte kulturen til et folk, en gruppe eller en periode opptrer på;
    utviklingstrinn, kulturform
    Eksempel
    • de primitive sivilisasjoner
Artikkelside

skjelett

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk; fra gresk skeleton (soma) ‘uttørket (kropp)'

Betydning og bruk

  1. system av knokler hos virveldyr som støtter kroppen, gir den form og beskytter de indre organene;
    Eksempel
    • trening er bra for skjelettet;
    • de fant et skjelett av en fugl
  2. ytre beskyttende lag av horn, kalk eller kitin hos virvelløse dyr
  3. bærende konstruksjon noe er bygd opp rundt;
    stativ, ramme
    Eksempel
    • skjelettet til hytta er klart
  4. grunnelement eller skjema som en framstilling eller lignende er bygd på;
    Eksempel
    • skjelettet til rapporten er klart

Faste uttrykk

  • skjelett i skapet
    noe ubehagelig, for eksempel umoralsk eller kriminelt, fra fortiden som en vil holde skjult
    • presidenten hadde flere skjeletter i skapet;
    • vi har alle et skjelett eller to i skapet
Artikkelside

staving

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • korrekt staving av navn
  2. del av ord som er bygd opp av en kjerne (vokal eller stavelsesbærende konsonant) med eventuelle andre lyder foran eller bak seg;
    Eksempel
    • ordet ‘kaste’ består av stavingene ‘kas’ og ‘te’
Artikkelside

ziggurat

substantiv hankjønn

Uttale

siguraˊt

Betydning og bruk

babylonsk tempel (1) bygd som en trappepyramide
Artikkelside

velbygd, velbygget

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er bygd eller konstruert på en god og solid måte
    Eksempel
    • et vakkert og velbygd hus
  2. som har en god eller vakker form;
    Eksempel
    • en velbygd kropp
Artikkelside

velutbygd, velutbygget

adjektiv

Opphav

jamfør utbygd (2

Betydning og bruk

som er godt bygd opp av mange nødvendige eller hensiktsmessige deler
Eksempel
  • et stort og velutbygd helsevesen;
  • et velutbygd velferdstilbud
Artikkelside

velproporsjonert

adjektiv

Betydning og bruk

som er bygd på en harmonisk måte;
som har god balanse mellom de ulike delene
Eksempel
  • ha en velproporsjonert kropp;
  • musikkstykket er svært velproporsjonert
Artikkelside

Nynorskordboka 270 oppslagsord

miljølok, miljølokk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

overbygning som er bygd over vegbane eller skjenegang av miljømessige årsaker, og som gjer at trafikken går i tunnel
Døme
  • byggje miljølok over motorvegen
Artikkelside

dugnadsgruppe

substantiv hokjønn

Opphav

av dugnad

Tyding og bruk

gruppe med personar som uløna og frivillig gjer eit arbeid for eit særskilt tiltak
Døme
  • gapahuken er bygd av dugnadsgruppa;
  • dugnadsgruppa syter for kaffi og vaflar
Artikkelside

stad 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt staðr; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. avgrensa geografisk område;
    flekk (2), plass
    Døme
    • finne ein høveleg stad til leirplass;
    • fastsetje tid og stad for møtet
  2. omgjevnad, område;
    Døme
    • vere frå ein liten stad;
    • reise frå stad til stad;
    • ha ein fin stad ved sjøen;
    • ein stad å vere
  3. mindre, avgrensa del av noko større
    Døme
    • det var feil fleire stader i boka;
    • han hadde brot tre stader i foten;
    • det var ein stad mellom femti og seksti tilhøyrarar
  4. varig verknad;
    Døme
    • det er ikkje nokon stad i det

Faste uttrykk

  • den evige staden
    Roma
  • ein viss stad
    1. do (2, toalett (1)
      • han måtte skunde seg ein viss stad
    2. helvete (1)
      • han ba dei reise ein viss stad
    3. ræv, bak (1, 1);
      underliv (1)
      • ho fall på isen og slo seg ein viss stad;
      • den rekninga kan du stikke ein viss stad
  • finne stad
    hende
    • hendinga fann stad for to år sidan
  • i nokons stad
    i same stilling eller situasjon som ein annan person er i
    • tenk deg i min stad;
    • ein vikar kom inn i hennar stad
  • same staden
    tilvising til ein stad i ein tekst som er nemnd tidlegare;
    forkorta sst.
  • til stades
    1. som er på den gjeldande plassen
      • alle elevane er til stades;
      • fyrsten var sjølv til stades
    2. som er eller eksisterer i ein samanheng;
      tilgjengeleg, nærverande;
      finst
      • føresetnadene er ikkje lenger til stades
Artikkelside

bureisingsbruk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør bruk (2

Tyding og bruk

(lite) gardsbruk bygd opp ved bureising
Artikkelside

utanbygds, utanbygdes, utabygds, utabygdes

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som høyrer til utanfor ei viss bygd
    Døme
    • utanbygds folk
  2. utanfor bygda
    Døme
    • vere utanbygds i ferien
    • brukt som adverb:
      • reise utanbygds
Artikkelside

urkasse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

behaldar som urverket til eit armbandsur, lommeur eller stoveur er bygd inn i
Artikkelside

merg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mergr

Tyding og bruk

  1. mjuk, feittrik masse som fyller holromma i dei fleste beina
    Døme
    • suge mergen ut av suppebeinet
  2. indre del av eit organ;
    til skilnad frå bork (1, 2)
  3. i botanikk: indre, laust bygd vev i røter og stenglar
  4. viktig del av noko;
    Døme
    • det er merg i guten

Faste uttrykk

  • den forlengde mergen
    overgangspartiet mellom hjernen og ryggmergen
  • gjennom merg og bein
    inn til det inste (så det gjer vondt)
    • skriket gjekk gjennom merg og bein
Artikkelside

vasskraft

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. energi i strøymande eller fallande vatn;
    Døme
    • kverna er driven med vasskraft;
    • Noreg har bygd ut mykje vasskraft til elektrisitetsproduksjon
  2. elektrisk kraft frå vasskraftverk
    Døme
    • billig vasskraft
Artikkelside

byggje 1, bygge 1

byggja, bygga

verb

Opphav

norrønt byggja; samanheng med bu (3

Tyding og bruk

  1. (la) føre opp;
    (la) tømre eller mure;
    lage til
    Døme
    • byggje hus;
    • byggje vegar;
    • byggje skip og båtar;
    • fuglane byggjer reir;
    • han drøymer om å byggje sin eigen el-gitar;
    • dei bygde ferdig tunnelen i fjor
  2. setje hus på (ei tuft);
    busetje (eit land)
    Døme
    • byggje eit land
  3. utvikle muskelmasse
    Døme
    • trene og byggje musklar
  4. skape, utvikle
    Døme
    • byggje sin eigen identitet;
    • byggje vidare på dei interessene ein har;
    • ha som mål å byggje tillit

Faste uttrykk

  • byggje bru
    få i stand tilnærming mellom to partar med heilt ulike standpunkt
    • byggje bru mellom generasjonane
  • byggje inn
    føye inn (i noko anna)
    • kraftverket er bygd inn i fjellet
  • byggje luftslott
    leggje store planar som ikkje let seg gjennomføre
  • byggje ned
    trappe ned;
    redusere
    • byggje ned fordomar og motsetningar
  • byggje og bu
    busetje seg;
    ha tilhald
    • folk vil byggje og bu i distrikta
  • byggje om
    endre (ei bygning)
    • byggje om huset
  • byggje opp
    setje saman;
    utvikle
    • byggje opp tenestetilbodet;
    • boka er bygd opp som ei kriminalgåte;
    • dei planlegg å byggje opp eit historisk arkiv
  • byggje på
    1. gjere ei bygning større;
      lage til eit tilbygg
      • huset vart bygd på i høgda
    2. vere tufta på;
      ha til grunnlag for
      • vurdere omstenda som vedtaket er bygd på
  • byggje seg opp
    vekse i styrke
    • høgtrykk byggjer seg opp;
    • spenninga har bygd seg opp
  • byggje til
    reise som tilbygg
    • den nye stova vart bygd til
  • byggje ut
    1. gjere meir effektiv;
      utvikle
      • mange fossar er bygde ut
    2. utvide, styrkje
      • byggje ut tenestene i kommunen
  • Roma vart ikkje bygd på éin dag
    eit stort arbeid krev si tid
Artikkelside

tradisjonsrik

adjektiv

Tyding og bruk

rik på tradisjonar
Døme
  • servere tradisjonsrik mat;
  • ei tradisjonsrik bygd med eit blømande kulturliv
Artikkelside