Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
189 treff

Bokmålsordboka 179 oppslagsord

løs, laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; samme opprinnelse som tysk los

Betydning og bruk

  1. som ikke er bundet eller festet til noe;
    som har løsnet eller kan løses lett
    Eksempel
    • rive seg løs;
    • hunden er løs;
    • en sofa med løse puter;
    • sjuåringen har flere løse tenner;
    • slippe hestene løs;
    • slike folk skulle ikke ha lov til å gå løs;
    • sikre de løseste steinene
    • brukt som adverb:
      • ha håret løst;
      • latteren sitter løst
  2. som ikke er samlet til et hele;
    i enkelte deler
    Eksempel
    • løse deler;
    • notere på løse lapper
  3. som ikke er strammet eller kompakt, som ikke er fast oppbygd
    Eksempel
    • en løs knute;
    • et løst håndtrykk;
    • en løs deig;
    • løs grus
    • brukt som adverb:
      • et løst vevd stoff;
      • ha kåpen løst over skuldrene;
      • romanen er løst komponert
  4. som ikke er grundig;
    upålitelig
    Eksempel
    • et løst overslag;
    • løst snakk;
    • løse rykter
  5. uten forpliktelser
    Eksempel
    • et løst forhold;
    • være løs og ledig;
    • ha en løsere tilknytning til arbeidslivet
  6. Eksempel
    • løs ild;
    • det gikk på helsa løs

Faste uttrykk

  • bryte løs
    begynne plutselig og voldsomt
    • uværet brøt løs
  • gyve løs på
    1. ta fatt på
  • gå løs på
    1. angripe
      • de går løs på hverandre
    2. begynne med;
      ta fatt på
      • gå løs på nye oppgaver
  • ha en skrue løs
    være litt skrullete
  • i løs vekt
    om vare: som ikke er pakket og veid på forhånd
    • kjøpe godteri i løs vekt;
    • spesialbutikker selger kaffe i løs vekt
  • i løse lufta
    1. fritt ut i lufta
      • hun så alvorlig ut i løse lufta;
      • ting forsvinner i løse lufta
    2. uten tilknytning til noe
      • spørsmålene henger i løse lufta
  • løs i fisken
    slapp, veik
  • løs i snippen
    uhøytidlig, løssluppen
    • konserten er uformell og løs i snippen
  • løse forbindelser
    midlertidige seksuelle forbindelser
  • løse fugler
    personer som har falt utenfor i samfunnet og som gjerne ikke har noe fast sted å bo
    • venterommet tiltrakk seg gjenger og løse fugler
  • løst og fast
    likt og ulikt
    • en prat om løst og fast
  • slå seg løs
    riktig more seg
Artikkelside

tett

adjektiv

Opphav

norrønt þéttr

Betydning og bruk

  1. som ikke har hull, åpninger eller lignende;
    motsatt lekk (3
    Eksempel
    • en tett beholder;
    • tønna er tett
  2. som har tetnet;
    Eksempel
    • være tett i nesen;
    • vasken er tett
  3. som er dekket eller fylt av enkeltdeler eller -individer i stort antall med små mellomrom
    Eksempel
    • tett skog;
    • en tett hekk;
    • garn med tette masker
  4. sammentrengt, konsentrert;
    kompakt
    Eksempel
    • tett skydekke;
    • tett luft;
    • tett trafikk;
    • det er tett med folk
    • brukt som adverb:
      • det snødde tett;
      • et tett befolket område;
      • tett opp til virkeligheten
  5. om forhold mellom mennesker: nær (1, 2), fortrolig (1)
    Eksempel
    • tett samarbeid;
    • være i tett dialog;
    • naboskapet blir kanskje i tetteste laget
    • brukt som adverb:
      • arbeide tettere sammen
  6. fast bygd;
    fyldig, solid
    Eksempel
    • en tett og kraftig kar
  7. som har vanskeligheter med å forstå eller oppfatte ting;
    dum, treg
    Eksempel
    • være litt tett
  8. som foregår med korte mellomrom
    Eksempel
    • tette togavganger;
    • i tett rekkefølge
    • brukt som adverb:
      • bilene kjører tett;
      • drikke tett
  9. brukt som adverb: nært, uten mellomrom
    Eksempel
    • danse tett sammen;
    • slutte tett inntil;
    • være tett på;
    • bo tett ved stasjonen;
    • tett opp til virkeligheten;
    • tett etter krigen

Faste uttrykk

  • holde tett
    ikke røpe eller si noe
  • komme tett på
    komme nær;
    bli godt kjent med
    • tv-programmet kommer tett på kunstneren
  • tett i nøtta
    dum, teit;
    tett/tjukk i pappen
    • avgjørelsen var helt tett i nøtta;
    • jeg følte meg skikkelig tett i nøtta der jeg stod
  • tett i tett
    i tallrik menge med små mellomrom
    • husene lå tett i tett
Artikkelside

nær 2

adverb

Opphav

norrønt nær, opprinnelig komparativ av ná- jamfør nærmere (2 og nærmest

Betydning og bruk

  1. ikke langt borte;
    like ved
    Eksempel
    • fødselen er nær forestående;
    • bo nær byen;
    • være døden nær;
    • kom litt nærere!
  2. intimt, tett
    Eksempel
    • hun stod den avdøde nær;
    • han er nær knyttet til familien
  3. Eksempel
    • tjene nær 200 kroner timen;
    • det hadde nær gått galt

Faste uttrykk

  • fjern og nær
    over alt, flere steder
    • det kom gjester fra fjern og nær;
    • hun sendte julegaver til fjern og nær
  • ligge nær
    være naturlig (3) eller forståelig;
    være nærliggende
    • det ligger nær å anta at det var hun som hadde gjort det
  • nær ved/på
    på nippet til;
    nesten
    • nær på hundre gjester kom på festen;
    • hun var nær ved å stryke på eksamen
  • nær sagt
    nesten;
    så å si
    • det var gode tilbud på nær sagt alle varene;
    • jeg kunne gjøre nær sagt hva som helst
  • på langt nær
    slett ikke;
    på ingen måte
    • planen er på langt nær oppfylt ennå;
    • jeg er ikke på langt nær ferdig
  • på én nær
    med ett unntak
    • alle sangene, på én nær, var på engelsk;
    • på hotellet var alle rom, på ett nær, fulle
  • så nær som
    unntatt
    • hele familien kom i bryllupet så nær som en onkel i Australia
  • ta seg nær av
    være svært lei for;
    sørge over
    • han tok seg veldig nær av kritikken
  • trø/gå/komme noen for nær
    fornærme eller krenke noen
    • pressen kom skuespilleren for nær;
    • ikke trø sjefen for nær;
    • noen gikk henne for nær
Artikkelside

bo 2, bu 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt bú

Betydning og bruk

betegnelse for eiendom, rettigheter og forpliktelser som rettslig hører sammen
Eksempel
  • gjøre opp et bo;
  • skifte boet

Faste uttrykk

  • sette bo
    skaffe seg et hjem;
    bosette seg
    • unge som ikke har råd til å sette bo sentralt i byen
  • sitte i uskiftet bo
    (foreløpig) overta arven etter ektefelle uten å skifte (2, 5) med livsarvingene
Artikkelside

størhus

substantiv intetkjønn

Opphav

av norrønt steikarahús

Betydning og bruk

  2. hus til å bo i på en seter
Artikkelside

utenbys, utabys

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder eller hører til utenfor byen
    Eksempel
    • utenbys bussruter;
    • utenbys turisme
  2. utenfor en gitt by
    Eksempel
    • være utenbys i helgen
    • brukt som adverb:
      • reise utenbys;
      • bo utenbys
Artikkelside

uskifte

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

bo (2, 2) som foreløpig ikke er delt mellom arvinger;
Eksempel
  • sitte i uskifte
Artikkelside

uskiftet, uskifta

adjektiv

Betydning og bruk

som foreløpig ikke er fordelt mellom arvinger

Faste uttrykk

  • sitte i uskiftet bo
    (foreløpig) overta arven etter ektefelle uten å skifte (2, 5) med livsarvingene
Artikkelside

trygg

adjektiv

Opphav

norrønt tryggr

Betydning og bruk

  1. som ikke er utsatt for eller utgjør en fare;
    Eksempel
    • isen er trygg nå;
    • gjøre veien tryggere;
    • byen var ikke trygg for flyangrep;
    • det er nok tryggest å utsette reisen til kjøreforholdene er bedre
    • brukt som adverb:
      • gå trygt;
      • bo trygt;
      • en matrett som en trygt kan servere
  2. fri for tvil;
    rolig
    Eksempel
    • jeg kommer, vær du trygg!
    • hun virker tryggere nå
    • brukt som adverb:
      • stole trygt på noen

Faste uttrykk

  • føle seg trygg
    være rolig (og ikke frykte fare)
    • hun følte seg trygg hjemme hos oss
  • være trygg på
    føle seg sikker på
    • han er trygg på at han har tatt det rette valget
Artikkelside

sitte

verb

Opphav

norrønt sitja

Betydning og bruk

  1. hvile setet eller bakdelen med overkroppen mer eller mindre oppreist
    Eksempel
    • sitte på en stol;
    • katten sitter ute på trappa;
    • sitte til hest;
    • bare bli sittende!
    • gjestene satt i sofaen;
    • nei, nå har jeg sittet for lenge
  2. sette seg
    Eksempel
    • vil du ikke sitte?
  3. være plassert
    Eksempel
    • sitte øverst ved bordet
  4. være i virksomhet eller holde på med noe i sittende stilling
    Eksempel
    • sitte og arbeide
  5. stå rolig, være i hvilestilling
    Eksempel
    • hønene sitter på vaglet;
    • fuglene satt i rekker på telefonledningene;
    • det sitter en flue i taket
  6. bo, befinne seg, være
    Eksempel
    • hun satt på gården så lenge hun levde;
    • sitte i fengsel;
    • han sitter hjemme hele dagen;
    • hun satt igjen med mange barn;
    • nå sitter du der, i klemma;
    • det sitter et godt hode på henne;
    • nøkkelen sitter i låsen;
    • lua satt på snei
  7. være fast
    Eksempel
    • slå i en spiker så den sitter;
    • sykdommen satt lenge i;
    • jeg vil ikke ha mistanken sittende på meg
  8. utøve en viss virksomhet
    Eksempel
    • sitte med makten;
    • sitte på Stortinget;
    • sitte i en komité;
    • sitte i billettluka
    • brukt som adjektiv:
      • den sittende regjering
  9. ha rett størrelse;
    passe
    Eksempel
    • dressen sitter som støpt
  10. slite ved sitting
    Eksempel
    • sitte hull på buksa;
    • sitte ned en sofa

Faste uttrykk

  • sitte ... i det
    være i en viss økonomisk situasjon
    • hun sitter godt i det;
    • familen satt dårlig i det
  • sitte i hell
    stadig ha hell med seg
  • sitte igjen
    måtte bli igjen på skolen etter skoletid som straff
  • sitte inne
    være i fengsel
  • sitte langt inne
    være vanskelig å oppnå
    • seieren satt langt inne
  • sitte med
    ha eller disponere noe
  • sitte med armene i kors
    forholde seg passiv
  • sitte modell
    posere
  • sitte ned
    sette seg
  • sitte oppe
    være våken om natta
  • sitte på
    1. sitte inne med, ha
    2. tviholde på noe
    3. få skyss
  • sitte som et skudd
    passe perfekt;
    være en fulltreffer
    • kjolen sitter som et skudd;
    • forestillingen satt som et skudd
Artikkelside

Nynorskordboka 10 oppslagsord

bord 2

substantiv inkjekjønn

Uttale

boˊr

Opphav

norrønt borð

Tyding og bruk

  1. møbel med vassrett plate eller skive og understell av bein eller bukkar
    Døme
    • bord og stol;
    • dekkje bordet;
    • dekkje på bordet;
    • ta av bordet;
    • tinge bord på restaurant
  2. langt trestykke tynnare enn planke (1, 1)
    Døme
    • borda i golvet
  3. fjøl eller planke i båtkledning
  4. side eller kant på fartøy; jamfør babord (1 og styrbord (1

Faste uttrykk

  • bank i bordet
    (sagt samstundes som ein bankar på noko av tre) motverke at ei optimistisk ytring utfordrar overnaturlege makter slik at hellet snur
    • alt har, bank i bordet, gått problemfritt;
    • eg skulle banka i bordet då eg sa det
  • bordet fangar
    1. utspela kort må liggje
    2. overført tyding: ei handling eller utsegn kan ikkje kallast tilbake og er bindande;
      gjort er gjort
  • dele bord og seng
    leve saman, vere gift (med nokon)
  • det er ikkje mitt bord
    det er ikkje mitt ansvarsområde
  • få på bordet
    1. overført tyding: bli presentert for arbeidsoppgåve
      • administrasjonen fekk saka på bordet
    2. overført tyding: få fram i lyset
      • få alle fakta på bordet
  • gjere reint bord
    1. ete alt som er sett fram
    2. reinske opp;
      kvitte seg med alt
    3. i konkurransar og liknande: vinne alt som er mogleg å vinne
  • gå frå borde
    1. gå i land frå fartøy
      • gå frå borde
    2. i overført tyding: slutte i leiande stilling
  • kaste over bord
    òg overført tyding: kvitte seg med
  • kome til dekt bord
    kome til arbeid eller liknande der alt er gjort ferdig på førehand;
    få alt lagt til rette for seg
  • leggje korta på bordet
    tilstå, fortelje alt
  • leggje roret i borde
    leggje lengst ut til sida
  • leggje roret til bords
    leggje lengst ut til sida
  • liggje bord om bord
    liggje side om side
    • fartøya låg bord om bord
  • over bord
    ut i sjøen frå båt
    • mann over bord!
  • over bordet
    (avgjere, avtale noko) direkte, der og da
  • slå i bordet
    vere streng og syne at ein vil ha igjennom viljen sin
  • til bords
    1. bort til eit bord der ein et eit måltid
      • gå til bords;
      • setje seg til bords
    2. ved eit bord
      • sitje til bords
    3. ved sida av under eit (formelt) måltid
      • ha verten til bords
  • under bordet
    (ekstra og) utan at ytinga er openlys og lovleg;
    i løynd
    • mange seljarar ønskjer å få betalt under bordet for å unngå skatt
Artikkelside

bo

substantiv ubøyeleg

Opphav

av lågtysk behof; same opphav som behov

Faste uttrykk

  • ha bo
    ha bruk for;
    trenge, turve
Artikkelside

ha bo

Tyding og bruk

ha bruk for;
trenge, turve;
Sjå: bo
Artikkelside

botferdig

adjektiv

Uttale

boˊtfærdi eller  botfærˊdi

Opphav

frå lågtysk; jamfør bot

Tyding og bruk

budd til å gjere bot (3);
angrande, tregefull
Døme
  • ein botferdig syndar
Artikkelside

borde 2

borda

verb

Uttale

boˊre

Opphav

norrønt borða ‘setje fram mat, ete’; av bord (2

Tyding og bruk

  1. leggje eit fartøy inntil eit anna og gå om bord i det;
    Døme
    • kystvakta borda ein trålar i den trålfrie sona
Artikkelside

igbo 1, ibo 1

substantiv hankjønn

Uttale

igˊbo

Opphav

frå språket igbo

Tyding og bruk

  1. folkegruppe i det søraustlege Nigeria
  2. person som høyrer til folkegruppa igbo (1, 1)
Artikkelside

igbo 2, ibo 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Uttale

igˊbo

Opphav

frå språket igbo

Tyding og bruk

språk hovudsakleg brukt i Nigeria
Døme
  • meir enn atten millionar har igbo som morsmål
Artikkelside

bimbo

substantiv hankjønn

Uttale

bimˊbo

Opphav

gjennom engelsk; frå italiensk ‘lite barn, baby’

Tyding og bruk

tiltrekkjande, men uintelligent ung kvinne
Døme
  • er ei jente blond og sexy, blir ho lett stempla som bimbo
Artikkelside

bohrium

substantiv inkjekjønn

Uttale

boˊrium

Opphav

etter namnet til den danske atomfysikaren Niels Bohr, 1885–1962

Tyding og bruk

kunstig framstilt radioaktivt grunnstoff (1) med atomnummer 107;
kjemisk symbol Bh
Artikkelside

placebo, plasebo

substantiv inkjekjønn

Uttale

plaseˊbo

Opphav

av latin placere ‘tekkjast’

Tyding og bruk

noko, til dømes ei sukkerpille, som ein tek inn i den tru at det er verksam medisin, men som ikkje inneheld legemiddel;
Artikkelside