Avansert søk

25 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

bøyg

substantiv hankjønn

Opphav

opprinnelig ‘den bøyde’; av bøye (3

Betydning og bruk

  1. i folketro: usynlig vesen tenkt som en svær slange som ligger i ring
    Eksempel
    • Peer Gynt møtte bøygen
  2. i overført betydning: ullen motstand, hindring, vanske
    Eksempel
    • her står vi overfor en bøyg;
    • den store bøygen er å få finansiert bygget

hombot

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt hǫm ‘baklår’ og bót ‘bøyg’

Betydning og bruk

bakside av kneet;

Nynorskordboka 23 oppslagsord

vri 1

substantiv hankjønn

Opphav

av vri (2

Tyding og bruk

  1. vridd stilling;
    Døme
    • ei fjøl med vri
  2. endra (og meir tiltalande) form
    Døme
    • ein salsframstøyt med ein ny vri;
    • gamle mattradisjonar med ein moderne vri

Faste uttrykk

  • gjere ein vri
    finne ein lur måte å løyse ei (vanskeleg) oppgåve på

sving

substantiv hankjønn

Opphav

av svinge

Tyding og bruk

  1. rørsle som går i ring eller i boge
    Døme
    • gjere ein sving med armen
  2. bøyg på linje, elv, veg eller liknande;
    Døme
    • vegen har mange brå svingar;
    • køyre ein sving utanom
  3. liten tur eller runde;
    Døme
    • ho gjorde ein sving bortover golvet;
    • han skal ein sving heimom
  4. fart, framdrift
    Døme
    • dei fekk sving på sakene

Faste uttrykk

  • henge med i svingane
    klare å følgje med (i ei utvikling eller i noko som hender);
    henge med
  • i sving
    i aktivitet eller verksemd
    • boka set fantasien i sving;
    • dei er i full sving med oppgåva

seile

seila

verb

Tyding og bruk

  1. lage ein bøyg
  2. bøye av, halle

Faste uttrykk

  • seile seg
    bøye ryggen inn

krok

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt krókr

Tyding og bruk

  1. noko som er krøkt, brukt til å halde fast noko med, henge noko på eller liknande;
    stong med bøyg i enden
    Døme
    • nøkkelen hang på ein krok;
    • eit snøre med krok på;
    • ei stong med krok i enden
  2. bøyg, sving, vinkel på linje, elv, veg og liknande
    Døme
    • vegen gjekk i krokar og svingar
  3. vinkel på kroppsdel
  4. bortgøymd stad;
    hjørne
    Døme
    • ein mørk krok;
    • setje noko bort i ein krok
  5. person som vekkjer medynk
    Døme
    • hjelpe ein gammal krok

Faste uttrykk

  • bite på kroken
    la seg lure
  • bli trengd opp i ein krok
    bli sett til veggs i ein diskusjon
  • den skal tidleg krøkjast som god krok skal bli
    skal ein bli flink til noko, må ein byrje å øve seg tidleg
  • dra krok
    prøve krefter ved å dra kvarandre etter ein finger
  • få nokon på kroken
    få nokon til å bli engasjert;
    få nokon som kjærast
    • skrive slik at ein får lesaren på kroken;
    • ho fekk han på kroken
  • krik og krok
    • buktingar, svingar
      • elva går i krikar og krokar
    • alle tenkjelege stader
      • kleda låg slengde i krik og krok;
      • leite i alle krikar og krokar
  • kroken på døra
    slutten på noko;
    det å avslutte ei verksemd
    • avgifta vart kroken på døra for verksemda;
    • setje kroken på døra av økonomiske årsaker
  • kviskre i krokane
    snakke saman i løynd;
    sladre
  • spenne krok for
    setje beinet slik at ein annan snublar i det

knekke 1

knekka

verb

Opphav

samanheng med kakke og knake

Tyding og bruk

  1. sprekke (med smell);
    rivne, brotne
    Døme
    • båten knakk i to;
    • knekke av
  2. slå bøyg på seg

Faste uttrykk

  • knekke saman
    bryte eller falle saman
    • dei knekk saman i uhemma latter;
    • han knakk saman attmed den døde sonen sin

knekk 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å knekke (1 eller knekkje;
    det å bli knekt
    Døme
    • få ein knekk i knea
  2. vinkelforma bøyg
    Døme
    • ein knekk på kurva
  3. sprekk, rivne
    Døme
    • glaset har fått ein knekk
  4. fysisk eller psykisk skade etter stor påkjenning, ulykke eller liknande
    Døme
    • få seg ein knekk for livet
  5. hard karamell av mellom anna smelta sukker

Faste uttrykk

  • ta knekken på
    gjere det av med;
    få has på

bøye 3

bøya

verb

Opphav

norrønt beygja; i tyding 4 samanheng med latin declinare og med same opphav som boge og bug

Tyding og bruk

  1. gje boge- eller vinkelform;
    gjere krokete;
    tvinge opp, ned eller til sides
    Døme
    • bøye jern;
    • bøye greinene til sides;
    • bøy og tøy!
    • bøye seg og ta opp noko;
    • bøye seg i respekt framfor kista
  2. gjere mjuk (4);
    tvinge til å gje seg eller lyde
    Døme
    • bøye viljen
  3. gjere ein bøyg
    Døme
    • bøye av frå vegen;
    • bøye unna for eit slag
  4. i språkvitskap: bruke eller rekne opp dei grammatiske formene for eit ord; jamfør deklinere, komparere og konjugere
    Døme
    • bøye verbet i alle tidene

Faste uttrykk

  • bøye av
    vike for press
  • bøye kne for
    • knele for
    • vise seg underdanig eller vise respekt for
  • bøye seg
    gje etter, godta;
    audmjuke seg
  • bøye seg i støvet for
    syne audmjukskap, vørdnad eller liknande for
  • bøye under seg
    kue nokon
  • bøye unna
    vike unna for noko som er leitt eller vanskeleg

bukke

bukka

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med bøye (3

Tyding og bruk

  1. gjere ein bøyg i
    Døme
    • bukke jernstonga
  2. gjere eit bukk (3
    Døme
    • bukke og takke;
    • bukke djupt

Faste uttrykk

  • bukke og skrape
    syne stor og underdanig vyrdnad
    • stå med hatten i handa og bukke og skrape
  • bukke under
    gå til grunne;
    døy
    • mange småsamfunn vil bukke under

svanehals

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. hals på ei svane (1
  2. luftrøyr som endar i ein U-forma bøyg

svai 2

substantiv hankjønn

Opphav

av svai (3

Tyding og bruk

Døme
  • ha svai i ryggen