Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
26 treff
Bokmålsordboka
13
oppslagsord
Au
symbol
Opphav
av
latin
aurum
Betydning og bruk
symbol for grunnstoffet
gull
(1)
Artikkelside
diftong
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
gresk
diphthongos
‘dobbeltlyd’
Betydning og bruk
forbindelse av to vokaler i samme stavelse
;
motsatt
monoftong
Eksempel
‘au’, ‘ei’, ‘øy’ er norske
diftonger
Artikkelside
gull
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gull
,
goll
,
;
beslektet
med
gul
, opprinnelig ‘gult metall’
Betydning og bruk
gulrødt, edelt metallisk
grunnstoff
(1)
med
atomnummer
79
;
kjemisk symbol
Au
Eksempel
grave etter
gull
;
tro som
gull
;
hun er verdt sin vekt i
gull
brukt
som adjektiv
: av gull,
gyllen
(1)
Eksempel
et
gull
armbåndsur
legering
(2)
av
gull
(1)
og annet metall
Eksempel
et kjede i
gull
;
en ring av gull
;
få Kongens fortjenestemedalje i gull
rikdom
, penger
Eksempel
eie gods og
gull
gullmedalje
Eksempel
ta
gull
i hopp
noe skinnende, gyllen farge
Eksempel
mønster i blått og
gull
som kjælenavn
Eksempel
gullet
mitt!
Faste uttrykk
bondens gull
gjødsel
det er ikke gull alt som glimrer
en må ikke dømme bare ut fra et fint ytre
;
ikke alt som ser fint ut, er verdifullt
god som gull
svært god
ha et hjerte av gull
være svært snill
love gull og grønne skoger
love rikdom eller andre goder
være gull verdt
være svært viktig
opplysningen er
gull
verdt
Artikkelside
aupairordning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ordning
(1)
som regulerer ansettelsesforholdene til en
au pair
Eksempel
hindre misbruk av aupairordningen
;
aupairordningen skal fungere som kulturutveksling
Artikkelside
aue
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
si
au
(
3
III)
;
ynke seg
Eksempel
aue seg som et barn
Artikkelside
vond
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vóndr
Betydning og bruk
vanskelig
Eksempel
det var ikke
vondt
om penger
–
det skortet ikke på penger
;
gammel vane er
vond
å vende
;
jeg har
vondt
for å tro det
trist
;
(fysisk, psykisk) ubehagelig, plagsom, skadelig
;
dårlig
,
slett
(
2
II
, 3)
Eksempel
ha
vondt
i halsen, hodet
;
en
vond
lukt, smak
;
ha
vond
samvittighet
som adverb
:
det er ikke
vondt
ment
;
det var
vondt
å miste barnet
;
vonde
netter
;
au, det gjør
vondt
;
smake
vondt
som adverb
:
snakke
vondt
om en
som substantiv
:
det gjør bare
vondt
verre
;
ta det
vonde
med det gode
sint
Eksempel
være
vond
på en
Faste uttrykk
ha vondt av
synes synd på
Artikkelside
utropsord
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ord som er vanlig i utrop, interjeksjon
Eksempel
utropsord
som ‘au’, ‘fy’, ‘huff’
Artikkelside
skitt
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skitr
Betydning og bruk
ekskrement
,
lort
smuss
,
søle
(
1
I)
Eksempel
leve i
skitt
og elendighet
skrap
,
rask
(
1
I)
Eksempel
denne bilen er noe
skitt
ussel, ynkelig person
du er en
skitt
i
forbindelser
som
Faste uttrykk
kaste skitt på
omtale på en ufin måte
la skitten gro
forsømme rengjøringen
skitt au
pytt, blås, la gå
skitt la gå
pytt, blås, la gå
Artikkelside
diftongere
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
utvikle til
diftong
Eksempel
i sørøstnorske dialekter blir ‘og’ diftongert til ‘au’
Artikkelside
aupairarbeid
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
au pair
Betydning og bruk
lettere husarbeid mot lommepenger, kost og losji i en familie
Artikkelside
Nynorskordboka
13
oppslagsord
Au
symbol
Opphav
av
latin
aurum
Tyding og bruk
symbol for grunnstoffet
gull
(1)
Artikkelside
òg
,
og
1
I
adverb
Uttale
å
;
åg
Opphav
same opphav som
og
(
2
II)
Tyding og bruk
brukt trykksterkt etter det ordet
eller
den samanhengen det knyter seg til:
au
(
2
II)
,
attåt
(3)
,
dertil
,
dessutan
,
med
(
2
II
, 14)
;
jamfør
også
Døme
eg òg
;
dei òg skulle bort
;
vi vil òg vere med
;
ho hadde vore der òg
;
fanden òg!
Artikkelside
interjeksjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
interjicere
‘kaste imellom’
Tyding og bruk
utropsord
Døme
‘uff!’, ‘au!’, ‘huttetu!’ er interjeksjonar
Artikkelside
diftong
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
diphthongos
‘dobbeltlyd’
Tyding og bruk
samband av to vokalar i same staving
;
motsett
monoftong
Døme
dei norske diftongane ‘au’, ‘ei’ og ‘øy’
Artikkelside
gull
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gull, goll
;
samanheng
med
gul
(
2
II)
,
opphavleg
‘gult metall’
Tyding og bruk
gulraudt, edelt metallisk
grunnstoff
(1)
med
atomnummer
79
;
kjemisk symbol
Au
Døme
grave etter gull
;
vere tru som gull
brukt som adjektiv: av gull,
gyllen
(2)
Døme
eit gull armbandsur
legering
(2)
av
gull
(1)
og anna metall
Døme
ein ring av gull
;
ei kjede i gull
;
få Kongens fortenestemedalje i gull
rikdom, pengar, store verdiar
Døme
vinne gods og gull
;
eige gods og gull
gullmedalje
Døme
ta tre gull i OL
noko forgylt
eller
skinande
;
gyllen farge
Døme
mønster i blått og gull
brukt som kjælenamn
Døme
gullet mitt
Faste uttrykk
bondens gull
gjødsel
det er ikkje gull alt som glimer/glimrar/glitrar
ein må ikkje døme berre ut frå eit fint ytre
;
ikkje alt som ser fint ut, er verdifullt
god som gull
heilt framifrå
ha eit hjarte av gull
vere svært snill
love gull og grøne skogar
love rikdom eller andre gode
vere gull verd
vere svært viktig
opplysninga er gull verd
Artikkelside
au
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lyd ein gjev frå seg som uttrykk for smerte
Døme
høyre eit au
Artikkelside
aupairordning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
au pair
Tyding og bruk
ordning
(2)
som regulerer tilsetjingstilhøva til ein
au pair
Døme
misbruk av aupairordninga
;
aupairordninga skal fungere som kulturutveksling
Artikkelside
vond
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
vándr, vóndr
Tyding og bruk
vanskeleg
,
tung
Døme
gammal vane er vond å vende
;
det var ikkje vondt om pengar
–
det skorta ikkje på pengar
dårleg
,
ring
(
3
III)
;
ufyseleg
,
motbydeleg
;
(fysisk og psykisk) plagsam, pinefull, skadeleg
;
trist
Døme
vond smak
;
vonde netter
;
au, det gjer vondt
;
det var vondt å miste barnet
;
ta det vonde med det gode
sint
Døme
ho vart vond på meg
vondskapsfull
,
illkyndt
Døme
vonde tunger
–
sjå
tunge
(
1
I
, 1)
som
substantiv
:
Faste uttrykk
den vonde
vondemannen, djevelen
ha vondt av
tykkjer synd i
ha vondt i halsen
vere sår i halsen, ha halsbetennelse
kaste vondt på
setja (skadeleg) trolldom på (folk, dyr)
Artikkelside
utropsord
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ord brukt til
utrop
(1)
;
interjeksjon
Døme
utropsorda «au» og «hei»
Artikkelside
aupairarbeid
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
au pair
Tyding og bruk
lettare husarbeid mot lommepengar, kost og losji i ein familie
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100