Artikkelside

Bokmålsordboka

monoftong

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en monoftongmonoftongenmonoftongermonoftongene

Opphav

av gresk monophthongos, av ‘enkel’ og ‘lyd’; jamfør mono-

Betydning og bruk

vokal med en kvalitet som ikke glir fra én vokallyd til en annen i samme staving;
motsatt diftong