Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
24 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

ørn

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt ǫrn

Betydning og bruk

  1. stor rovfugl av familien Accipitridae;
  2. bilde av ørn (1) på faner, våpenskjold i riksvåpen eller lignende
    Eksempel
    • den tyske ørn
  3. i overført betydning: stolt, sterk person med et imponerende ytre

Faste uttrykk

  • gamle ørn
    brukt i tiltale til kamerat
    • gratulerer med dagen, gamle ørn!
Artikkelside

ro 4

verb

Opphav

norrønt róa

Betydning og bruk

  1. drive fram et fartøy til vanns med årer;
    skysse eller frakte i robåt
    Eksempel
    • ro en båt;
    • ro over fjorden;
    • ro turister over vannet
  2. drive fiske med robåt eller annen fiskebåt
    Eksempel
    • han ror i Stamsund
  3. gjøre bevegelser som ligner på det å ro (4, 1)
    Eksempel
    • endene rodde ute på sundet;
    • en ørn rodde gjennom lufta
  4. prøve å snakke seg bort fra et ubehagelig tema;
    bortforklare
    Eksempel
    • politikerne rodde for harde livet

Faste uttrykk

  • ro fiske
    drive fiske med robåt
    • han likte best å ro fiske med faren
  • ro i land
    få i stand til slutt, etter en viss innsats
    • bedriften prøver å ro i land avtalen;
    • fotballaget rodde seieren trygt i land
  • ro seg i land
    komme seg ut av en knipe (ved å endre taktikk)
  • ro seg ut
    begynne med noe som en ikke makter;
    gå over streken
    • snart hadde han rodd seg for langt ut i diskusjonen til å kunne snu;
    • de har rodd seg ut i noen håpløse forhandlinger
  • ro seg ut av
    komme seg ut av en knipe (ved å endre taktikk)
    • de har lenge forsøkt å ro seg ut av problemene
Artikkelside

våk

substantiv hankjønn

Opphav

kanskje norrønt vákr

Betydning og bruk

mellomstor rovfugl i slekta Buteo
Eksempel
  • i området fins det både ørn, våk og falk
Artikkelside

vingefang

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør fang

Betydning og bruk

  1. bredde eller lengde som de utslåtte vingene til en fugl har
    Eksempel
    • en ørn med stort vingefang
  2. i overført betydning: rom til å utfolde seg i
    Eksempel
    • la fantasien få vingefang
Artikkelside

seile, segle

verb

Opphav

norrønt sigla

Betydning og bruk

  1. bevege seg ved hjelp av seil og vind;
    reise eller frakte med seilskip eller annet fartøy
    Eksempel
    • et skip seilte forbi;
    • skuta seiler godt;
    • de seilte langs land;
    • seile langs hele kysten;
    • vil du seile meg over fjorden?
    • seile etter landemerker
  2. være regelmessig (i rute) på sjøen
    Eksempel
    • han seilte i fem år som stuert;
    • båten seiler på Sør-Amerika
  3. flyte, drive med vind og strøm
    Eksempel
    • stokken seilte nedover elva
  4. fare glidende gjennom lufta;
    flyte på vinger, sveve (1)
    Eksempel
    • en ørn seilte høyt oppe i det blå;
    • papirflyet seilte gjennom klasserommet;
    • ballen seilte rett over målet;
    • måken kom seilende inn vinduet
  5. Eksempel
    • han gikk over ende og seilte bortover isen;
    • ølglasset seilte nedover bardisken;
    • bøkene kom seilende inn på skrivebordet mitt
  6. gå;
    Eksempel
    • han seiler gjennom rommet;
    • fruen kom seilende inn
  7. Eksempel
    • seile over ende;
    • hun seilte rett i seng
  8. drive eller røre seg lett og uanstrengt fra en ting til en annen
    Eksempel
    • han seiler gjennom livet;
    • hun seilte fra en jobb til den neste

Faste uttrykk

  • la seile sin egen sjø
    overlate til seg selv
  • seile akterut
    ikke holde følge med;
    falle eller ligge etter;
    bli akterutseilt (2);
    sakke akterut
    • gruppa seiler akterut i lønnskampen;
    • laget har seilt akterut i kampen om gullet
  • seile i medvind
    ha medgang
  • seile inn
    tjene ved fraktinntekt
    • handelsflåten seilte inn store penger
  • seile opp
    ha framgang;
    bli (mer) kjent og populær
    • hun seiler opp som den nye favoritten til statsministerposten
Artikkelside

ørneunge, ørnunge

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ung av ørn
Artikkelside

ørneklo

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

klo på en ørn
Artikkelside

ørnereir, ørnerede

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

reir for ørn
Artikkelside

verge 3

verb

Opphav

norrønt verja

Betydning og bruk

forsvare mot angrep;
verne mot noe farlig eller uønsket
Eksempel
  • verge landet;
  • gutten verget seg mot slagene;
  • verge beitedyr mot ørn;
  • de verger sine egne interesser;
  • de har alltid verget seg og sine
Artikkelside

eagle

substantiv hankjønn

Uttale

iˊgel

Opphav

av engelsk eagle ‘ørn’

Betydning og bruk

i golf: to slag under par (2;
jamfør birdie og bogey
Artikkelside

Nynorskordboka 11 oppslagsord

ørn

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt ǫrn

Tyding og bruk

  1. stor rovfugl av familien Accipitridae;
  2. bilete av ørn (1) på fane, våpenskjold, i riksvåpen eller liknande:
    Døme
    • den tyske ørna
  3. i overført tyding: stolt, sterk person med eit imponerande ytre

Faste uttrykk

  • gamle ørn
    brukt i tiltale til kamerat
    • slapp av, gamle ørn!
Artikkelside

flukt

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk, jamfør norrønt flótti; samanheng med fly (10 og flykte

Tyding og bruk

  1. det å flykte (1);
    Døme
    • jage nokon på flukt;
    • vere på flukt frå fienden;
    • ta flukta;
    • flukta frå landsbygda;
    • dyret slår over til galopp ved flukt
  2. flog (1) i lufta;
    jamfør glideflukt
    Døme
    • skyte fuglen i flukta
  3. fråfall frå tidlegare meiningar, idear;
  4. det å unngå noko;
    Døme
    • flukt frå kvardagen
  5. flyging, renning (omkring)
  6. Døme
    • flukt i kroppen
  7. Døme
    • poetisk flukt
  8. Døme
    • flukta på ei ørn

Faste uttrykk

  • i flukt
    1. i samsvar
      • eit framlegg i flukt med tradisjonen
    2. i same lei eller høgd
      • plattingen går i flukt med terrenget
Artikkelside

våk 1

substantiv hankjønn

Opphav

kanskje norrønt vákr

Tyding og bruk

mellomstor rovfugl i slekta Buteo
Døme
  • i området finst det både ørn, våk og falk
Artikkelside

vengefang

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør fang

Tyding og bruk

  1. vidd eller lengd som dei utslegne vengene når over
    Døme
    • ei ørn med stort vengefang
  2. i overført tyding: rom til å utfalde seg
    Døme
    • la evnene få vengefang
Artikkelside

sirkle

sirkla

verb

Tyding og bruk

gå i sirkel;
Døme
  • ei ørn sirkla på himmelen

Faste uttrykk

  • sirkle inn
    1. setje ein sirkel rundt
    2. fange, avsløre
      • tre personar vart sirkla inn av politiet
    3. avgrense, skildre
      • prøve å sirkle inn eit miljø
Artikkelside

gamle ørn

Tyding og bruk

brukt i tiltale til kamerat;
Sjå: ørn
Døme
  • slapp av, gamle ørn!
Artikkelside

ørnunge

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

unge av ørn
Artikkelside

ørnereir

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

reir for ørn
Artikkelside

ørneklo

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

klo på ein ørn
Artikkelside

eagle

substantiv hankjønn

Uttale

iˊgel

Opphav

av engelsk eagle ‘ørn’

Tyding og bruk

i golf: to slag under par (2;
jamfør birdie og bogey
Artikkelside