Bokmålsordboka
ørn
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ørn | ørnen | ørner | ørnene |
| hunkjønn | ei/en ørn | ørna | ||
Opphav
norrønt ǫrn, beslektet med gresk ornis ‘fugl’; jamfør ornitologiBetydning og bruk
- stor rovfugl av familien Accipitridae
Eksempel
- fiskeørn, havørn, kongeørn
- bilde av ørn (1) på faner, våpenskjold i riksvåpen og lignende
Eksempel
- den tyske ørn
- i overført betydning: stolt, sterk person med et imponerende ytre