Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

øksle

verb

Opphav

norrønt ǿxla

Faste uttrykk

  • øksle seg
    formere seg;
    forplante seg
    • haren har økslet seg

øksel

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt ǿxl; jamfør øksle

Betydning og bruk

  1. forøkning i buskapen
  2. avkom eller yngel, særlig av husdyr

Nynorskordboka 2 oppslagsord

øksle

øksla

verb

Opphav

norrønt ǿxla

Tyding og bruk

nye opp att (ei art av individ) med å bli (eller gje) opphav til nye individ;
avle fram, reprodusere
Døme
  • øksle buskapen

Faste uttrykk

  • øksle seg
    formeire seg;
    forplante seg
    • lemena økslar seg snøgt somme år

øksel

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ǿxl; jamfør øksle

Tyding og bruk

  1. unge krøter som er med og nyar opp att buskapen smått om senn
    Døme
    • bonden har eit godt øksel
  2. avkjøme eller yngel, særleg av husdyr