Nynorskordboka
øksle
øksla
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å økslaå øksle | økslar | øksla | har øksla | øksl!øksla!øksle! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
øksla + substantiv | øksla + substantiv | den/det øksla + substantiv | øksla + substantiv | økslande |
Opphav
norrønt ǿxla; av økselTyding og bruk
avle fram, reprodusere;
auke, føre vidare, nye opp att (ei art av individ) med å bli (eller gje) opphav til nye individ
Døme
- øksle buskapen – nye opp att buskapen med å setje på ungfe;
- tægene på jordbærplanta tener m a til å øksle planta
Faste uttrykk
- øksle segforplante seg, formeire seg
- lemena økslar seg snøgt somme år