Bokmålsordboka
øksle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å øksle | øksler | øksla | har øksla | øksl!øksle! |
| økslet | har økslet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| øksla + substantiv | øksla + substantiv | den/det øksla + substantiv | øksla + substantiv | økslende |
| økslet + substantiv | økslet + substantiv | den/det økslede + substantiv | økslede + substantiv | |
| den/det økslete + substantiv | økslete + substantiv | |||
Opphav
norrønt ǿxlaFaste uttrykk
- øksle segformere seg;
forplante seg- haren har økslet seg