Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
35527 treff

Bokmålsordboka 17451 oppslagsord

Å, å 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • stor Å;
  • liten å;
  • å er den siste bokstaven i det norske alfabetet;
  • ordet uttales med kort å
Artikkelside

å 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt á

Betydning og bruk

(mindre) elv

Faste uttrykk

  • mange bekker små gjør en stor å
    mange små bidrag kan til sammen bli til noe stort eller viktig;
    hvert tilskudd hjelper
Artikkelside

å 3

subjunksjon

Opphav

norrønt at, opphavlig preposisjon ‘ved, til’; samme opprinnelse som åt (2

Betydning og bruk

  1. innleder en infinitivkonstruksjon som fungerer som et substantiv eller en substantivfrase i setningen;
    Eksempel
    • å synge er gøy;
    • han liker å lese;
    • hun planlegger å ikke komme for sent;
    • den viktigste oppgaven er å redde verden
  2. innleder en leddsetning hvor ‘det’ er formelt subjekt i oversetningen
    Eksempel
    • det er godt å komme hjem;
    • det er viktig å fortsatt følge utviklingen nøye
  3. innleder en utfylling (4) til en preposisjon
    Eksempel
    • uten å mukke ryddet han hele garasjen;
    • hun dro etter å ha spist;
    • hun har lært mye av å spille dataspill;
    • de koblet av med å ta en tur på fjellet
  4. innleder en nærmere forklaring eller et tillegg til en annen frase
    Eksempel
    • hun fikk oppgaven å gå etter vann;
    • han kan kunsten å skrive
  5. følger et adjektiv eller en adjektivfrase
    Eksempel
    • det er så lett å forsove seg;
    • denne oppgaven er vanskelig å løse;
    • alle hadde så mye å snakke om;
    • de hadde mye å drive med;
    • han var så heldig å finne en ledig drosje;
    • det var fryktelig slitsomt å sykle opp den bratte bakken

Faste uttrykk

  • for å
    innleder en leddsetning som uttrykker hensikt
    • de kom hit for å studere;
    • hun drakk kaffe for ikke å sovne
Artikkelside

å 4

interjeksjon

Opphav

norrønt ó

Betydning og bruk

  1. brukt i tilrop eller utrop, som uttrykk for undring, overraskelse eller lignende
    Eksempel
    • å, din skøyer!
    • å, herregud!
    • å, så stor du er blitt!
    • å du, å du, så flott det har blitt!
  2. brukt i uttrykk for ønske eller oppfordring
    Eksempel
    • å, var det bare så vel!
    • å, vær så snill!
    • å, gi meg boka!
  3. brukt i uttrykk for følelser som glede, sorg, redsel og lignende
    Eksempel
    • å, så fantastisk!
    • å, for en ulykke!
    • å nei, at det skulle gå slik!
  4. brukt i svar på tiltale for å uttrykke skepsis, tvil, undring
    Eksempel
    • å, jaså?
    • jeg skal flytte. – Å?
    • å, det tror jeg det jeg vil om!
  5. brukt til å uttrykke overraskelse, undring, ettertanke eller lettelse
    Eksempel
    • å!
    • å, er det slik å forstå;
    • å, ikke noe annet
  6. brukt i bekreftende uttrykk
    Eksempel
    • han begynner å bli gammel. Å ja;
    • å nei, det kan du være trygg på;
    • vil du bli med? – Å ja!
  7. brukt i uttrykk for motvilje eller avvisning
    Eksempel
    • å, langt ifra!
    • å, for noe tull!
  8. brukt forsterkende i svar på spørsmål
    Eksempel
    • vil du være med? – Å ja!
Artikkelside

eh

interjeksjon

Betydning og bruk

brukt for å markere nøling, liten tenkepause eller usikkerhet;
Eksempel
  • eh, si meg, er du herfra?
  • det var noe jeg, eh, hadde lyst til å spørre deg om
Artikkelside

øh

interjeksjon

Betydning og bruk

brukt for å markere nøling, liten tenkepause eller usikkerhet;
Eksempel
  • jeg har foretatt en større, øh, gransking av saken;
  • flere av gjestene kan være litt, øh, fine på det
Artikkelside

æh

interjeksjon

Betydning og bruk

  1. brukt for å markere nøling, liten tenkepause eller usikkerhet;
    Eksempel
    • vil du ha kaffe? Æh, nei takk!
    • de eneste som kom, var Roger og han, æh, Gunnar
  2. brukt for å markere at en har forsnakket seg eller forsøker å unngå å forsnakke seg
    Eksempel
    • hvordan går det med kjæresten, æh, venninna di?
    • vi hadde bare en liten, æh, uenighet
Artikkelside

linje

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra latin linea, av linum ‘lin’, opprinnelig ‘tråd av lin’; jamfør line

Betydning og bruk

  1. smal stripe, (tenkt) strek
    Eksempel
    • en stiplet linje;
    • en notatblokk med linjer til å skrive på;
    • stien skar seg i en nesten rett linje gjennom skogen
  2. i matematikk: størrelse med bare én dimensjon
    Eksempel
    • trekke en linje mellom to punkter
  3. omriss eller kontur som danner en (tenkt) strek langs ytterkantene av noe
    Eksempel
    • linjene i landskapet;
    • en bil med fine linjer
  4. vannrett rad eller rekke av ord, tall, noter eller lignende
    Eksempel
    • et vers på fire linjer;
    • skriv noen linjer om hvordan du har det!
    • svaret står på tredje linje;
    • spille første linje av sangen på gitar
  5. rad, rekke eller sjikt av personer, enheter eller lignende
    Eksempel
    • soldatene stod på linje ved siden av hverandre;
    • være i fremste linje i arbeidet mot doping
  6. rekke av slektninger oppover eller nedover i generasjonene;
    slektslinje, slektsgren
    Eksempel
    • etterkommere i rett nedstigende linje
  7. forbindelse mellom hendelser, fenomener og lignende
    Eksempel
    • boka ble begynnelsen på en oppadgående linje i forfatterskapet
  8. kanal eller forbindelse som muliggjør kommunikasjon;
    Eksempel
    • brudd på linja;
    • rydde linja før neste tog
  9. framgangsmåte;
    Eksempel
    • de er enige om de store linjene;
    • ha helt klare linjer for hva de må gjøre når en krise oppstår;
    • føre en hard linje i forhandlingene;
    • ulike mediers redaksjonelle linje
  10. i Forsvaret: mobiliseringsstyrke av de 15 yngste årsklassene av vernepliktige;
    til forskjell fra landvern
  11. eldre betegnelse for studieretning
    Eksempel
    • praktisk eller teoretisk linje;
    • allmennfaglig linje
  12. i bestemt form: ekvator
    Eksempel
    • passere linja
  13. eldre lengdemål lik ¹⁄₁₂ tomme

Faste uttrykk

  • arbeid i linje
    arbeid som er direkte knyttet til produksjon;
    jamfør stab (2)
  • holde linjen
    vente eller fortsette å lytte i telefonen
    • vennligst hold linjen
  • lese mellom linjene
    forstå noe som ikke er direkte uttrykt
  • over hele linja
    for alle;
    blant alle uten unntak
    • i en periode har vi måttet kutte over hele linja
  • på linje med
    1. på samme måte som
      • bli vurdert på lik linje med andre søkere
    2. nokså lik; jevngod med
      • tilbudet deres er på linje med de beste i utlandet
  • stamme fra noen i like linje
    nedstamme direkte gjennom bare mannlige ledd (10)
  • være på linje
    ha samme syn, være enig
    • i denne saken er vi faktisk helt på linje
Artikkelside

artskryssing

substantiv hunkjønn eller hankjønn

artskrysning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å krysse et individ av en art med et individ av en annen art
Artikkelside

rocka, rocket, rockete

adjektiv

Uttale

råkk-

Betydning og bruk

  1. som har med musikkstilen rock å gjøre;
    som minner om rock
    Eksempel
    • bandet har begynt å spille mer rocka
  2. i overført betydning: moderne og tøff
    Eksempel
    • leve et rocka liv;
    • en rocka frisyre;
    • en rocka kafé
Artikkelside

Nynorskordboka 18076 oppslagsord

Å, å 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • stor Å;
  • liten å;
  • å er den siste bokstaven i det norske alfabetet;
  • ordet blir uttalt med lang å
Artikkelside

å 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt á

Tyding og bruk

(mindre) elv

Faste uttrykk

  • mange bekker små gjer ei stor å
    mange små bidrag kan til saman bli til noko stort eller viktig;
    kvart tilskot hjelper
Artikkelside

å 3

subjunksjon

Opphav

norrønt at, opphavleg preposisjon med tyding ‘ved, til’; same opphav som åt (2

Tyding og bruk

  1. innleier ei infinitivkonstruksjon som fungerer som eit substantiv eller ei substantivfrase i setninga;
    Døme
    • å synge er gøy;
    • ho liker å lese;
    • den viktigaste oppgåva er å redde verda;
    • ho planlegg å ikkje kome for seint
  2. innleier ei leddsetning der ‘det’ er formelt subjekt i oversetninga
    Døme
    • det var godt å kome heim;
    • det er viktig å slappe av
  3. innleier ei utfylling (4) til ein preposisjon
    Døme
    • utan å klage rydda han heile stova;
    • dei dro etter å ha ete;
    • dei kopla av med å spele dataspel
  4. innleier ei nærare forklaring eller eit tillegg til ein annan frase
    Døme
    • han fekk oppgåva å gå etter vatn;
    • ho kan kunsten å skrive
  5. følgjer eit adjektiv eller ei adjektivfrase
    Døme
    • det er så lett å forsove seg;
    • denne oppgåva er vanskeleg å løyse;
    • alle hadde så mykje å snakke om;
    • han hadde så mykje å drive med;
    • det er frykteleg slitsamt å stå opp så tidleg om morgonen

Faste uttrykk

  • for å
    innleier ei leddsetning som uttrykkjer føremål
    • dei kom hit for å lære språket;
    • ho drakk kaffi for ikkje å sovne
Artikkelside

å 4

preposisjon

Opphav

norrønt á

Tyding og bruk

  1. særleg i visse faste uttrykk: på
    Døme
    • dette att å bak;
    • dei stod å ende i snøen;
    • dette å gruve;
    • gamle tankar som på nytt vart førte å vange
  2. Døme
    • høgst å dag;
    • det leid langt å dag;
    • midt å natta
Artikkelside

å 5

interjeksjon

Opphav

norrønt ó

Tyding og bruk

  1. brukt i tilrop eller utrop, som uttrykk for undring, overrasking eller liknande
    Døme
    • å, Jens, kom hit!
    • å, din skøyar!
    • å du, å du som det har endra seg her!
    • å, herregud!
  2. brukt i uttrykk for ynske eller oppmoding
    Døme
    • å, la meg få sjå!
    • å, gjev det var så vel!
    • å, gjev meg boka!
    • å, tenk på noko anna!
  3. brukt i uttrykk for kjensler som glede, sorg, redsle og liknande
    Døme
    • å, kor vondt det var!
    • å, kor fint vi skal få det!
    • å nei, at det skulle gå slik!
    • å, for ei ulykke!
  4. brukt i svar på tiltale for å uttrykkje skepsis, tvil, undring
    Døme
    • å?
    • å, jaså?
    • å, det trur eg no det eg vil om!
  5. brukt til å uttrykkje overrasking, undring, ettertanke eller lette
    Døme
    • å!
    • å nei!
    • å, for alt det folk!
    • å, er det slik å forstå!
  6. brukt i vedgåing eller stadfesting, til dømes i svar på noko ein er spurd om
    Døme
    • å ja, det kan vel hende;
    • å nei, det kunne vel ikkje lykkast;
    • å, ho likte det ikkje;
    • å, han får sjå det sidan;
    • å, det går seint;
    • å, han er ikkje noko vidare tess
  7. brukt i uttrykk for likesæle, mothug, avvising og liknande:
    Døme
    • å, la dei få det;
    • å, langt ifrå!
    • å, kom ikkje med slikt!
    • å, for noko tull!
  8. brukt forsterkande i svar på spørsmål
    Døme
    • vil du vere med? – Å ja!
Artikkelside

noaord

substantiv inkjekjønn

Opphav

av polynesisk noa- ‘allmenn, ikkje heilag’

Tyding og bruk

i språkvitskap: ord ein nyttar som erstatning for eit ord ein reknar for å vere farleg eller skadeleg å nemne;
jamfør tabuord
Døme
  • 'Gamle-Eirik' eller 'hinmannen' er noaord for 'djevelen'
Artikkelside

kompliment

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Uttale

komplemanˊg

Opphav

same opphav som komplement

Tyding og bruk

  1. rosande omtale retta til ein person;
    Døme
    • gje komplimentar;
    • ho fekk ein kompliment for dialekten sin
  2. om eldre forhold: bukk eller neiing for å uttrykkje vørdnad
Artikkelside

forordning

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk; av ordne

Tyding og bruk

  1. lovbod frå ei myndigheit
    Døme
    • ei forordning frå keisaren
  2. i Danmark-Norge 1537–1814: allminneleg lov gjeven av kongen til heile folket;
    til skilnad frå reskript
    Døme
    • kongeleg forordning
  3. i EU-rett: juridisk dokument som gjeld som ei lov i dei einskilde landa utan å vere vedteken der
    Døme
    • ei forordning for EU;
    • forordninga om handel som kryssar grensene
Artikkelside

tankfly

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tank

Tyding og bruk

fly (3 der lasterommet er oppdelt i tankar for frakt av væske eller masse
Døme
  • både helikopter og tankfly deltek i arbeidet med å sløkkje skogbrannen
Artikkelside

mellomdistansefly

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fly til å fly mellomdistanse (3) med
Artikkelside