Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
34232 treff

Bokmålsordboka 16765 oppslagsord

Å, å 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • stor Å;
  • liten å;
  • å er den siste bokstaven i det norske alfabetet;
  • ordet uttales med kort å
Artikkelside

å 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt á

Betydning og bruk

(mindre) elv

Faste uttrykk

  • mange bekker små gjør en stor å
    mange små bidrag kan til sammen bli til noe stort eller viktig;
    hvert tilskudd hjelper
Artikkelside

å 3

subjunksjon

Opphav

norrønt at, opphavlig preposisjon ‘ved, til’; samme opprinnelse som åt (2

Betydning og bruk

  1. innleder en infinitivkonstruksjon som fungerer som et substantiv eller en substantivfrase i setningen;
    Eksempel
    • å synge er gøy;
    • han liker å lese;
    • hun planlegger å ikke komme for sent;
    • den viktigste oppgaven er å redde verden
  2. innleder en leddsetning hvor ‘det’ er formelt subjekt i oversetningen
    Eksempel
    • det er godt å komme hjem;
    • det er viktig å fortsatt følge utviklingen nøye
  3. innleder en utfylling (4) til en preposisjon
    Eksempel
    • uten å mukke ryddet han hele garasjen;
    • hun dro etter å ha spist;
    • hun har lært mye av å spille dataspill;
    • de koblet av med å ta en tur på fjellet
  4. innleder en nærmere forklaring eller et tillegg til en annen frase
    Eksempel
    • hun fikk oppgaven å gå etter vann;
    • han kan kunsten å skrive
  5. følger et adjektiv eller en adjektivfrase
    Eksempel
    • det er så lett å forsove seg;
    • denne oppgaven er vanskelig å løse;
    • alle hadde så mye å snakke om;
    • de hadde mye å drive med;
    • han var så heldig å finne en ledig drosje;
    • det var fryktelig slitsomt å sykle opp den bratte bakken

Faste uttrykk

  • for å
    innleder en leddsetning som uttrykker hensikt
    • de kom hit for å studere;
    • hun drakk kaffe for ikke å sovne
Artikkelside

å 4

interjeksjon

Opphav

norrønt ó

Betydning og bruk

  1. brukt i tilrop eller utrop, som uttrykk for undring, overraskelse eller lignende
    Eksempel
    • å, din skøyer!
    • å, herregud!
    • å, så stor du er blitt!
    • å du, å du, så flott det har blitt!
  2. brukt i uttrykk for ønske eller oppfordring
    Eksempel
    • å, var det bare så vel!
    • å, vær så snill!
    • å, gi meg boka!
  3. brukt i uttrykk for følelser som glede, sorg, redsel og lignende
    Eksempel
    • å, så fantastisk!
    • å, for en ulykke!
    • å nei, at det skulle gå slik!
  4. brukt i svar på tiltale for å uttrykke skepsis, tvil, undring
    Eksempel
    • å, jaså?
    • jeg skal flytte. – Å?
    • å, det tror jeg det jeg vil om!
  5. brukt til å uttrykke overraskelse, undring, ettertanke eller lettelse
    Eksempel
    • å!
    • å, er det slik å forstå;
    • å, ikke noe annet
  6. brukt i bekreftende uttrykk
    Eksempel
    • han begynner å bli gammel. Å ja;
    • å nei, det kan du være trygg på;
    • vil du bli med? – Å ja!
  7. brukt i uttrykk for motvilje eller avvisning
    Eksempel
    • å, langt ifra!
    • å, for noe tull!
  8. brukt forsterkende i svar på spørsmål
    Eksempel
    • vil du være med? – Å ja!
Artikkelside

vite

verb

Opphav

norrønt vita

Betydning og bruk

  1. ha kjennskap til;
    ha greie på
    Eksempel
    • la noen få vite hva en mener;
    • jeg visste ikke at de hadde flyttet;
    • vet du hvordan det gikk?
    • det kan være løgn, for alt jeg vet;
    • ikke si det til henne du vet;
    • så vidt du vet det!
    • de visste ikke om det;
    • han skulle bare visst hva jeg tenkte
  2. ha forstand på;
    ha innsikt i
    Eksempel
    • ikke vite bedre;
    • du vet ikke hva du snakker om;
    • er ikke dette sløsing, så vet ikke jeg;
    • de vet å innrette seg;
    • vi visste ikke mye om konsekvensene
  3. være sikker på
    Eksempel
    • vite noe med seg selv;
    • en kan aldri vite;
    • det er ikke godt å vite hva en skal tro;
    • jeg visste det ville gå slik

Faste uttrykk

  • det beste en vet
    det en rangerer høyest (innenfor en kategori)
    • tørrfisk er det beste jeg vet;
    • å løpe fritt er noe av det beste hunden vet
  • det en ikke vet, har en ikke vondt av
    det en ikke kjenner til, blir en ikke plaget av
  • gadd vite
    skulle gjerne vite
    • jeg gadd vite hvem som er uenig i det
  • gudene vet
    det er ikke godt å si;
    ingen kan vite
    • gudene vet hva han kan finne på
  • ikke vite av
    ikke godta eller ha med å gjøre
    • jeg vil ikke vite av slurv;
    • han ville ikke vite av henne
  • ikke vite av seg
    ikke være fullt bevisst;
    være fra seg
  • ikke vite hvilken fot en skal stå på
    ikke vite hva en skal gjøre
  • ikke vite sin arme råd
    ikke se noen utvei
  • må vite
    kan du vel skjønne
    • jeg ble trett, må vite
  • vel vitende om
    selv om en kjenner til;
    fullt klar over
    • hun la seg sent, vel vitende om at hun skulle opp tidlig neste dag
  • vite verken ut eller inn
    ikke se noen utvei
Artikkelside

søke lykken

Betydning og bruk

gi seg ut på noe uten å vite om det vil gå godt eller dårlig;
jamfør prøve lykken;
Se: søke
Eksempel
  • familien søkte lykken i hjembygda;
  • fotballspilleren søker lykken i utlandet
Artikkelside

søke seg til

Betydning og bruk

henvende seg til for å få studieplass, arbeid eller lignende;
Se: søke
Eksempel
  • flere søker seg til andre jobber;
  • de søkte seg til yrkesfag
Artikkelside

prøve lykken

Betydning og bruk

gjøre et forsøk i håp om å lykkes;
gi seg ut på noe uten å vite om det vil gå godt eller dårlig;
jamfør søke lykken;
Eksempel
  • prøve lykken som fotballspiller;
  • prøve lykken i utlandet
Artikkelside

søke

verb

Opphav

norrønt sǿkja

Betydning og bruk

  1. lete etter noe eller noen som har forsvunnet;
    prøve å finne
    Eksempel
    • søke etter overlevende;
    • hjelpemannskaper har søkt i hele natt
  2. lete etter noe eller noen som en har lyst på eller behov for;
    forsøke å skaffe seg
    Eksempel
    • de søkte ly for uværet;
    • bedriften har søkt etter nye medarbeidere;
    • hun søker etter oppskrifter på internett
  3. henvende seg til noen for å få hjelp, støtte eller lignende
    Eksempel
    • søke hjelp;
    • søke jobb;
    • barnet søker trøst hos moren
    • brukt som adjektiv:
      • søkende mennesker
  4. sette kursen mot;
    begi seg til
    Eksempel
    • søke lege;
    • laksen søker opp i elvene for å gyte;
    • båtene søkte havn
  5. skriftlig anmode om å få stilling, stipend eller lignende
    Eksempel
    • søke en stilling;
    • søke på jobber;
    • søke asyl;
    • søke om utsettelse;
    • hun søker om å få dekket reiseutgiftene
  6. forsøke, prøve, ville
    Eksempel
    • boka søker å gi en framstilling av livet i storbyslummen

Faste uttrykk

  • søke lykken
    gi seg ut på noe uten å vite om det vil gå godt eller dårlig;
    jamfør prøve lykken
    • familien søkte lykken i hjembygda;
    • fotballspilleren søker lykken i utlandet
  • søke opp
    lete etter;
    finne fram
    • søke opp adressen på nettet
  • søke seg til
    henvende seg til for å få studieplass, arbeid eller lignende
    • flere søker seg til andre jobber;
    • de søkte seg til yrkesfag
Artikkelside

lykke

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt lykka; av lavtysk (ge)lucke ‘skjebne, lykke’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • er lykken god, rekker vi toget
  2. god skjebne;
    framgang, hell
    Eksempel
    • ha lykken med seg;
    • bedre lykke neste gang!
    • det var en lykke at skredet gikk bortenfor husene
  3. dyp og varig følelse av glede og velvære
    Eksempel
    • finne lykken;
    • stråle av lykke

Faste uttrykk

  • friste lykken
    gjøre et forsøk i håp om å lykkes;
    prøve lykken
  • gjøre lykke
    vekke begeistring;
    ha suksess
    • gjøre lykke hos publikum
  • lykke på reisen!
    god reise!
  • lykke til!
    brukt som lykkønskning til en som skal gjøre noe
    • lykke til med arbeidet!
  • lykken er bedre enn forstanden
    hellet gjør at noe går bra selv om en har handlet uklokt
  • prøve lykken
    gjøre et forsøk i håp om å lykkes;
    gi seg ut på noe uten å vite om det vil gå godt eller dårlig;
    jamfør søke lykken
    • prøve lykken som fotballspiller;
    • prøve lykken i utlandet
  • på lykke og fromme
    på måfå, på slump
    • arbeidet har gått på lykke og fromme
  • til all lykke
    som vel var;
    heldigvis
    • til all lykke ble ingen alvorlig skadd
  • til lykke!
    brukt som lykkønskning: gratulerer!
    • til lykke med dagen!
    • til lykke med konfirmanten!
  • være sin egen lykkes smed
    forme sin egen skjebne;
    jamfør være sin egen lykkesmed
Artikkelside

Nynorskordboka 17467 oppslagsord

Å, å 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • stor Å;
  • liten å;
  • å er den siste bokstaven i det norske alfabetet;
  • ordet blir uttalt med lang å
Artikkelside

å 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt á

Tyding og bruk

(mindre) elv

Faste uttrykk

  • mange bekker små gjer ei stor å
    mange små bidrag kan til saman bli til noko stort eller viktig;
    kvart tilskot hjelper
Artikkelside

å 3

subjunksjon

Opphav

norrønt at, opphavleg preposisjon med tyding ‘ved, til’; same opphav som åt (2

Tyding og bruk

  1. innleier ei infinitivkonstruksjon som fungerer som eit substantiv eller ei substantivfrase i setninga;
    Døme
    • å synge er gøy;
    • ho liker å lese;
    • den viktigaste oppgåva er å redde verda;
    • ho planlegg å ikkje kome for seint
  2. innleier ei leddsetning der ‘det’ er formelt subjekt i oversetninga
    Døme
    • det var godt å kome heim;
    • det er viktig å slappe av
  3. innleier ei utfylling (4) til ein preposisjon
    Døme
    • utan å klage rydda han heile stova;
    • dei dro etter å ha ete;
    • dei kopla av med å spele dataspel
  4. innleier ei nærare forklaring eller eit tillegg til ein annan frase
    Døme
    • han fekk oppgåva å gå etter vatn;
    • ho kan kunsten å skrive
  5. følgjer eit adjektiv eller ei adjektivfrase
    Døme
    • det er så lett å forsove seg;
    • denne oppgåva er vanskeleg å løyse;
    • alle hadde så mykje å snakke om;
    • han hadde så mykje å drive med;
    • det er frykteleg slitsamt å stå opp så tidleg om morgonen

Faste uttrykk

  • for å
    innleier ei leddsetning som uttrykkjer føremål
    • dei kom hit for å lære språket;
    • ho drakk kaffi for ikkje å sovne
Artikkelside

å 4

preposisjon

Opphav

norrønt á

Tyding og bruk

  1. særleg i visse faste uttrykk: på
    Døme
    • dette att å bak;
    • dei stod å ende i snøen;
    • dette å gruve;
    • gamle tankar som på nytt vart førte å vange
  2. Døme
    • høgst å dag;
    • det leid langt å dag;
    • midt å natta
Artikkelside

å 5

interjeksjon

Opphav

norrønt ó

Tyding og bruk

  1. brukt i tilrop eller utrop, som uttrykk for undring, overrasking eller liknande
    Døme
    • å, Jens, kom hit!
    • å, din skøyar!
    • å du, å du som det har endra seg her!
    • å, herregud!
  2. brukt i uttrykk for ynske eller oppmoding
    Døme
    • å, la meg få sjå!
    • å, gjev det var så vel!
    • å, gjev meg boka!
    • å, tenk på noko anna!
  3. brukt i uttrykk for kjensler som glede, sorg, redsle og liknande
    Døme
    • å, kor vondt det var!
    • å, kor fint vi skal få det!
    • å nei, at det skulle gå slik!
    • å, for ei ulykke!
  4. brukt i svar på tiltale for å uttrykkje skepsis, tvil, undring
    Døme
    • å?
    • å, jaså?
    • å, det trur eg no det eg vil om!
  5. brukt til å uttrykkje overrasking, undring, ettertanke eller lette
    Døme
    • å!
    • å nei!
    • å, for alt det folk!
    • å, er det slik å forstå!
  6. brukt i vedgåing eller stadfesting, til dømes i svar på noko ein er spurd om
    Døme
    • å ja, det kan vel hende;
    • å nei, det kunne vel ikkje lykkast;
    • å, ho likte det ikkje;
    • å, han får sjå det sidan;
    • å, det går seint;
    • å, han er ikkje noko vidare tess
  7. brukt i uttrykk for likesæle, mothug, avvising og liknande:
    Døme
    • å, la dei få det;
    • å, langt ifrå!
    • å, kom ikkje med slikt!
    • å, for noko tull!
  8. brukt forsterkande i svar på spørsmål
    Døme
    • vil du vere med? – Å ja!
Artikkelside

havbeite

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

område i havet der ein set ut fisk, skaldyr eller liknande for å beite og fangar dei inn seinare
Døme
  • forsøk med havbeite for atlantisk laks
Artikkelside

antydning, antyding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å antyde;
    Døme
    • vage antydingar;
    • kome med ei antyding om noko
  2. svakt teikn
    Døme
    • det var antyding til snø i lufta;
    • ha antyding til mage
Artikkelside

søkje lykka

Tyding og bruk

gje seg ut på noko utan å vite om det vil gå godt eller dårleg;
jamfør prøve lykka;
Sjå: søkje
Døme
  • familien søkjer lykka i heimbygda;
  • fotballspelaren søkte lykka i utlandet
Artikkelside

søkje seg til

Tyding og bruk

vende seg til for å få studieplass, arbeid eller liknande;
Sjå: søkje
Døme
  • søkje seg til ein skule nær bustaden;
  • mange søkjer seg til andre yrke
Artikkelside

prøve lykka

Tyding og bruk

prøve ut noko som ein håper vil lykkast;
gje seg ut på noko utan å vite om det vil gå godt eller dårleg;
jamfør søkje lykka;
Sjå: lykke, prøve
Døme
  • ho prøvde lykka som modell;
  • prøve lykka i USA
Artikkelside