vente 2
venta
verb
Opphav
norrønt vænta; av von (1Tyding og bruk
- vere budd, klar, ferdig
Døme
- middagen ventar
- i presens partisipp:
- hoppe inn i ein ventande bil
- rekne med (som sannsynleg)
Døme
- vente gjester (til kvelds);
- vente barn;
- dei hadde ikkje venta (seg) eit slikt svar;
- det var ikkje anna å vente
- ho er ventande i morgon – ho kjem (truleg) i morgon
Faste uttrykk
- venta seg(om kvinne) skal føde (barn)