Enkelt søk | Nynorskordboka

Nynorskordboka 3 oppslagsord

verb

av norrønt sprakk; fortid av springe

få, slå sprekkar;
breste (2, klovne (1, rivne (2
Døme
- glaset sprakk;
- røysta sprakk;
- sprekke av nyfikne, sinne;
- regjeringa sprakk på den saka – vart splitta
- i perfektum partisipp:
  ei sprokken ski;
  ei sprokken røyst
skilje seg, breste
Døme
- mjølka sprakk
tilstå under press
Døme
- han sprakk under forhøyret
- byrje å drikke igjen
  ein tørrlagd alkoholikar kan lett sprekke
brått gå tom for krefter
Døme
- skeiseløparen sprakk totalt på 10.000-meteren

verb

få til å sprekke (

substantiv hokjønn