rykke 1, rykkje 1
rykka, rykkja
verb
Opphav
norrønt rykkjaTyding og bruk
- rive snøgt til seg, nappe, dra
Døme
- rykke opp med rota;
- rykke i bandet
- fare (vidare), flytte (seg) fram
Døme
- rykke fram, nærmare;
- sjukebilen rykte ut
- i buntmakarfaget: skjere skinn opp i lange, smale strimlar og sy dei saman
Faste uttrykk
- rykke oppavansere
- rykke tilfare saman
- rykke ut medutlevere (nokon), fortelje (noko)