bruk 1
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
Opphav
frå lågtysk; av brukeTyding og bruk
- det å bruke eller bli brukt
Døme
- gjere bruk av militærmakt;
- berre til utvortes bruk;
- spaden var sliten av bruken;
- alt til sitt bruk
Døme
- det var gammal bruk blant dei
Faste uttrykk
- få bruk forfå behov for
- vi får bruk for meir plass
- gå av brukikkje vere vanleg å bruke lenger
- ei nemning som har gått av bruk
- ha bruk forha behov for;
trenge (1- vi har bruk for fagfolk
- skikk og brukvanleg og tradisjonsbunden veremåte
- ei framferd i samsvar med skikk og bruk
- ta i brukbegynne å bruke
- dei tek i bruk nye metodar