Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Enkelt søk
|
Bokmålsordboka
Bokmålsordboka
Begge
Begge ordbøkene
Bokmål
Bokmålsordboka
Nynorsk
Nynorskordboka
Avansert søk
Tilfeldig ord
2 treff
.
Ytterligere søkeforslag tilgjengelige
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
overlegenhet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
evne til å overgå noen eller noe
;
jamfør
overlegen
(1)
oppførsel som vitner om at en person føler seg bedre enn eller mer verdt enn andre
;
jamfør
overlegen
(3)
Artikkelside
overlegen
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
, opprinnelig ‘som ligger oppå motstanderen i en brytekamp’
Betydning og bruk
bedre, dyktigere
eller lignende
;
i særklasse
;
suveren
(
2
II
, 2)
Eksempel
hun var dem helt
overlegen
i alt
;
en
overlegen
kunstner
klar
(
1
I
, 7)
Eksempel
en overlegen vinner
brukt som adverb:
seire overlegent
som har store tanker om seg selv
;
storsnutet, hoven
Eksempel
en
overlegen
fyr
Artikkelside
Fant du ordet du lette etter?
Ja
Nei