Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Enkelt søk |

3 treff. Ytterligere søkeforslag tilgjengelige

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

overlegenhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. evne til å overgå noen eller noe;
  2. oppførsel som vitner om at en person føler seg bedre enn eller mer verdt enn andre;
Artikkelside

overlegen

adjektiv

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘som ligger oppå motstanderen i en brytekamp’

Betydning og bruk

  1. bedre, dyktigere eller lignende;
    i særklasse;
    Eksempel
    • hun var dem helt overlegen i alt;
    • en overlegen kunstner
  2. Eksempel
    • en overlegen vinner
    • brukt som adverb:
      • seire overlegent
  3. som har store tanker om seg selv;
    storsnutet, hoven
    Eksempel
    • en overlegen fyr
Artikkelside

Nynorskordboka 1 oppslagsord

overlegen

adjektiv

Opphav

frå lågtysk, opphavleg ‘som ligg oppe på motstandaren i ein brytekamp’

Tyding og bruk

  1. meir dugande, betre;
    i særklasse;
    Døme
    • ho var heilt overlegen i alt
  2. Døme
    • ein overlegen siger
    • brukt som adverb:
      • vinne overlegent
  3. som har store tankar om seg sjølv;
    hoven, innbilsk, sjølvgod
    Døme
    • ein overlegen fyr
Artikkelside

Fant du ordet du lette etter?