Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

fullbyrde

verb

Opphav

fra lavtysk sisteleddet; beslektet med bære (

Betydning og bruk

fullføre, sette i verk, eksekvere
Eksempel
- fullbyrde dommen, straffen
som adjektiv i perfektum partisipp:
Eksempel
- fullbyrdet voldtekt

Fann du ordet du leita etter?