Bokmålsordboka
tandem 2
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tandem | tandemen | tandemer | tandemene |
Opphav
samme opprinnelse som tandem (1Betydning og bruk
forspann av to eller flere trekkdyr (for eksempel hester) spent foran hverandre i en rekke