Bokmålsordboka
tandem 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tandem | tandemen | tandemer | tandemene |
Opphav
gjennom engelsk ‘langsetter, på langs’; fra latin ‘i lengden’Betydning og bruk
- det at to maskiner, prosesser eller lignende arbeider uavhengig av hverandre for samme formål