Bokmålsordboka
mekler, megler
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en megler | megleren | meglere | meglerne |
| en mekler | mekleren | meklere | meklerne |
Opphav
av lavtysk mekeler; jamfør mekleBetydning og bruk
- person som mekler i en tvist
- som etterledd i ord som
- fredsmekler
- kretsmekler
- riksmekler
- mellommann ved kjøp og salg, inngåelse av kontrakter eller lignende
- som etterledd i ord som
- aksjemekler
- eiendomsmekler
- skipsmekler