Bokmålsordboka
fredsmekler, fredsmegler
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en fredsmegler | fredsmegleren | fredsmeglere | fredsmeglerne |
| en fredsmekler | fredsmekleren | fredsmeklere | fredsmeklerne |
Betydning og bruk
person som er utpekt til å mekle mellom to eller flere parter som er i krig