Bokmålsordboka
riksmekler, riksmegler
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en riksmegler | riksmegleren | riksmeglere | riksmeglerne |
| en riksmekler | riksmekleren | riksmeklere | riksmeklerne |
Betydning og bruk
offentlig tjenesteperson som leder meklingen i arbeidstvister