Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

substantiv hankjønn

gjennom tysk, fra italiensk av staffa ‘stigbøyle’; opprinnelig germansk ‘trinn’

om eldre forhold: (ridende) ilbud, kurer
lagkonkurranse der hver deltaker gjennomfører en del av den totale distansen;
jamfør stafettløp
Eksempel
- vinne 4 × 100 m stafett;
- løpe stafett
i overført betydning: oppdrag, budskap eller lignende som leveres videre i ubrutt rekke
Eksempel
- den nye lederen skal føre stafetten videre;
- byggeprosessen har vært en stafett
stafettpinne
Eksempel
- føre stafetten videre;
- miste stafetten

substantiv hankjønn

gjennom tysk, frå italiensk av staffa ‘stigbøyel’; opphavleg frå germansk ‘steg’

om eldre forhold: (ridande) ilbod, kurer
lagkonkurranse, der kvar deltakar gjennomfører ein del av den totale distansen;
jamfør stafettløp
Døme
- springe stafett;
- vinne 4 x 100 m stafett
i overført tyding: oppdrag, bodskap eller liknande som blir levert vidare i ubroten rekkje
Døme
- den nye boka skal ta stafetten vidare;
- han kunne ikkje svare på spørsmålet, så stafetten gjekk vidare
stafettpinne
Døme
- føre stafetten vidare;
- miste stafetten