Enkelt søk |

4 treff. Ytterlegare søkjeforslag tilgjengelege

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

konkurs 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘sammenkomst (av kreditorer)'; jamfør konkurrere

Betydning og bruk

rettslig framgangsmåte der boet til en betalingsudyktig blir beslaglagt og realisert og utbyttet fordelt mellom fordringshaverne

konkurs 2

adjektiv

Opphav

av konkurs (1

Betydning og bruk

ute av stand til å betale gjeld
Eksempel
  • bli begjært konkurs;
  • erklære seg konkurs;
  • bedriften er konkurs

Faste uttrykk

  • gå konkurs
    bli erklært betalingsudyktig og miste råderetten over formuen
  • slå noen konkurs
    erklære person eller bedrift som betalingsudyktig, noe som fratar personen eller bedriften råderetten over formuen

Nynorskordboka 2 oppslagsord

konkurs 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘samanstrøyming (av kreditorar)'; jamfør konkurrere

Tyding og bruk

rettsleg framgangsmåte der buet til ein som ikkje kan betale, blir beslaglagt og realisert og utbytet fordelt mellom fordringshavarane

konkurs 2

adjektiv

Opphav

av konkurs (1

Tyding og bruk

ute av stand til å betale gjelda
Døme
  • erklære seg konkurs;
  • verksemda er konkurs

Faste uttrykk

  • gå konkurs
    bli erklært betalingsudyktig og miste råderetten over formuen
  • slå nokon konkurs
    erklære person eller verksemd som betalingsudyktig, noko som tek råderetten over formua frå personen eller verksemda

Fann du ordet du leita etter?