Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

gruble

verb

Opphav

av lavtysk grubeln, opprinnelig ‘grave’

Betydning og bruk

være i dype tanker;

tenke grundig;

spekulere (1), grunne (

Eksempel

sitte og gruble;
du grubler for mye;
gruble over noe

brukt som adjektiv
- boka handler om en grublende tiåring

Nynorskordboka 1 oppslagsord

gruble

grubla

verb

Opphav

av lågtysk grubeln, opphavleg ‘grave’

Tyding og bruk

vere i djupe tankar;

tenkje grundig;

spekulere (1), grunde, gruvle (

Døme

eg grubla lenge over det som hadde skjedd;
gå og gruble på vanskelege spørsmål

brukt som adjektiv
- ein grublande romantikar

Fann du ordet du leita etter?