rett 1
substantiv hankjønn
Opphav
norrønt réttr, eigenleg same opphav som II rett, tyding truleg frå lågtyskTyding og bruk
(kokt eller steikt) mat laga til som del av (større) måltid
Døme
- tre retters middag
- òg i sms som
- hovudrett
- kjøtrett
- tallerkenrett
- varmrett
Faste uttrykk
- dagens rettrett som ein serveringsstad lagar mykje av ein viss dag (og som derfor er billegare og blir servert raskare)